Jesper Jøtvatn er tjue år gammel og har akkurat kastet sin splitter nye gamer-pc ut av vinduet. Klokken er 0238 natt til torsdag.
Jesper har fortsatt svært høy puls når han kikker ut vinduet og ser datamaskinen, oppløst i ram og løse bokstaver, ligge knust mot hjørnesteinen ved blomsterbedet. Jesper er fortsatt avmektig og himmelropende sint. Hendene skjelver – han var midt i et avgjørende angrep da det fryktelige skjedde: datamaskinen sluttet å virke. Jesper Jøtvatn, tjue år gammel og spillavhengig, hadde sittet foran maskinen med sammenbitt munn og trykket på mustasten med hundreogtjue trykk i minuttet, rett foran nivå sju. Druidene bak ham satte flammekasterne rett i ryggen hans, ildtungene slikket raspende over murveggene, Jespers høyre pekefinger trykket så raskt at hele underarmen skalv, skjelvingen forplantet seg oppover i skulderbladet, druidene kom nærmere, porten åpnet seg, control f6, fortere, hamrende museklikk, Jesper ristet, hjertet hamret usammenhengende, munnen hans åpnet seg, to av druidene kom opp på siden, grep tak i ham, hardere, control f5, for faen, control f5, inn porten, ildtunger, høyre mustast, venstre, venstre, høyre, midtklikk, jaah, åpne porten for faen inn slipp meg inn, venn eller fiende jeg er venn control f4 nei f5 mustast venstre svett faen ikke nei åpne space space space – og så bare zapp.
Det kommer knapt som noen overraskelse at Jesper Jøtvatn ikke leser aviser, verken på nett eller papir. Det har ikke Jesper Jøtvatn interesse av eller tid til. Akkurat denne natten er dét litt synd. For dersom tjue år gamle Jesper Jøtvatn hadde lest lokalavisen Inndølen, avisen som økte mest på Indre Østland under forrige opplagsperiode, ville Jesper under “Kunngjøringer” ha lest at det lokale kraftlaget skulle utføre ordinært vedlikehold på strømnettet denne natten. Strømmen skulle, med værforbehold, kobles ut ved midnatt og komme trygt tilbake klokken 03. Men Jesper Jøtvatn leser verken aviser eller varsel om lavt batterinivå, og det måtte gå som det gikk. Han var som sagt midt i et angrep mot druidene mens Children of Bodom hamret ut i headsettet. Plutselig ble det svart, og “Follow the reaper” forsvant med et svakt knepp i øregangene. Jesper Jøtvatn ikke bare har en avatar, men han føler seg som en avatar.
Jesper Jøtvatn ble først fryktelig redd. Men redselen varte bare noen få sekunder og gikk deretter over i et raseri som fylte ham med et skrik, et skrik som fra et barn som har lenge igjen til stemmeskiftet, et skrik som sprekker i begge ender av vokalen. Skriket sank ned i magen og ble et avsindig brøl. Han løftet pc’en og kastet den ut av gutteromsvinduet. Denne natten er vinduet av en eller annen grunn åpent og står fastspent i haspen. Pc’en som flyr ut går med millimeter-tilfeldighet klar av glassruten. Tilbake i mørket sitter Jesper Jøtvatn og snøfter rytmisk av raseri. Det verker i hele kroppen, og høyre hånd rister ukontrollert.
Huset er stille. Natten der ute er skremmende svart og virkelig. Et rådyr har flyktet fra åkeren og ut til skogholtet etter braket mot murkanten. Det siver en ukjent lukt av blomster og våt jord inn vinduet. Jesper skyver den veltede Tab Extra-flasken over mot bordkanten og kikker ned. Han må ut og rydde opp, rett og slett kaste den nye maskinen i søpla. Vi må ikke glemme at dette skjer på den kanten av landet der gjenvinning av elektriske komponenter blir regnet som noe stort tøys; søppel er søppel. Derfor: Jesper Jøtvatn står to minutter etterpå i hagen med sin istykkerslåtte datamaskin under armen, åpner søppeldunken og kaster tjuefem tusen kroner resolutt ned blant råtnende potetskrell og aviser han ikke har lest. Vi forlater presens og går over i preteritum: Det voldsomme braket som deretter fylte natten fikk de halvt sovende kornkråkene til å ta til vingene med høye skrik.
Det var vanskelig for politiet å finne vitner til det som videre skjedde, men det ble antatt at strømbruddet hadde ført til at svingen ble liggende i totalt mørke. Til tross for at ulykken hadde skjedd i svingen rett ved familien Jøtvatns hus, hadde ingen i huset hørt noe. Naboen på Tversovergården tre hundre meter unna, en av bygdens storbønder, hadde interessante – men ikke spesielt troverdige – opplysninger å komme med. Han påstod at han hadde sett Jesper Jøtvatn stå ved bilvraket som hadde krøllet seg rundt lyktestolpen. Han påstod til og med at Jesper Jøtvatn hadde stått rolig og sett på den avrevne kroppen til en av bilpassasjerene, snudd seg, slukket utelampen over inngangsdøren og deretter ruslet rolig inn i det sovende huset.
Kraftlaget koblet inn strømmen nøyaktig klokken 03.
Siste kommentarer