Et liv i det bestes tjeneste

Steinar Lem sier det selv: Han skal dø. Men han er fortsatt høyst tilstede. På bloggen som kona hans skriver forteller hun om hvordan sykdommen preger familien, og dagliglivet. Og borte hos Kle Meg Naken er Hva Hun sa hedres innsatsen hans hittil i livet blant annet med republisering av en glitrende tekst som ble til etter fråtseriet i jula. Jeg oppfordrer dem som har skamvett til å lese bloggposten som holder et speil opp for deg: Er det slik du er? Har du det godt med alle julegavene du fikk?

Steinar Lems store sak har alltid vært å få oss til å stanse opp. Han stod oppreist i den forrykte jappetiden på midten av åttitallet og bad oss innstendig om å se hva vi drev med. Han snakket tvers gjennom åttitallet og gjennom nittitallet, mot skiftende tider, folk og regjeringer, om hvordan nordmenn kjøpte seg lykken. Spørsmålene hans var alltid ubehagelige: Kan du klare deg med mindre? Trenger du ny bukse? Finner du lykken blant butikkreolene og i bilbutikken?

Vi er en hel generasjon som husker de ubehagelige spørsmålene. Framtiden i våre hender ble, og er, Steinar Lems livsoppgave, i alle fall én av dem. Den høflige latteren fra veltalende høyresider er forsvunnet, og flakkende sosialdemokratiske blikk har blitt fastere: Det er mulig at Steinar hadde rett, likevel.

Det finnes det man ikke skulle ønske man fikk rett i. Dagens mest bortgjemte nyhet kommer i dag fra Antarktis. BBC News anså nyheten som så dramatisk at de kjørte den i sin 19-sending på fjernsynet denne søndagen: Ei isbru har, antakelig i løpet av helgen, brutt forbindelsen til isbreen Wilkins Ice Shelf, og flyter nå rundt i havet. Det kan føre til at hele Wilkins-breen, som er på størrelse med Jamaica, knekker sammen og seiler på sjøen. Det er lett å tenke seg at menneskeheten må gjøre mer enn å tegne nye kart over Sørpolen dersom dét skjer.

Det er liten vits i å lene seg tilbake og konstatere: Hva var det vi sa? Steinar Lem er ikke en slik mann. Han er sikkert bare ulykkelig over at han fikk rett. Og selv om han skal forlate oss, går alltid stemmen hans som et avtrykk igjen i den norske folkesjela: Tenk deg om. Hva er det du egentlig trenger?

I dyp respekt: Takk.

8 tanker om “Et liv i det bestes tjeneste

  1. Det er noe med en stemme som tør å tale Roma midt i mot på en reflektert og kunnskapsrik måte. Selv som meningsmotstander kan man ikke annet enn å føle respekt. Ikke at jeg er Lems meningsmotsander altså… Ikke så ofte, i alle fall 🙂

  2. Tilbaketråkk: Nærhet - mitt bidrag | snever

  3. Tilbaketråkk: Revolusjonært roteloft » Nærhet på nett: En oppfordring

Legg igjen en kommentar