Jeg samler på lyder. Og denne påskeaftenens kveld tilbyr jeg en tominutters miks mellom følgende lyder: Jeg hørte lyden av vår i dag. Derfor la jeg opptakeren midt i gaten, inntil et kumlokk, mens kirken ringte påsken inn. Klokken var 1720, og ingen biler kjørte forbi. Snøen som falt i fjor rant ut i avløpet og forsvant i havet. Det er til syvende og sist der den hører hjemme?
Lyden av i dag går over i et opptak fra allehelgenskveld i Paris i fjor, opptaket er gjort i Sacre Coeur, verdensmetropolens store basilika på høydedraget. Du hører en gruppe nonner som begynner kveldsmessen, mens rundt regnet åtte-ni hundre mennesker stillferdig fyller ut messe-strofene. Klokken dengang hadde passert 23. Noen gråter. Jeg så ingen halloween-masker eller fikk noe spørsmål om ‘trick or treat’ tvers gjennom hele byen med 2,1 millioner mennesker. Bildet på denne bloggposten er tatt i dag. Fredfull påskeaftens kveld til alle.
{ 4 kommentarer… Les eller gå til kommentarskjemaet og skriv }
Visst senker det skuldre! Særlig lyd av rennende vann får sinnet til å kjennes rent og letter pusten … takk for at du delte. En fredfull påskeaften til deg også.
Embla
Ergo dette med nonner, jeg fikk bakoversveis første gangen jeg så ei nonne komme spaserende i turterreng i Tromsø. (ikke visste jeg at det fantes et moderne kloster i de trakter- måtte snu meg ekstra for å sjekke om det var en sånn innvandrerburka
)
Vårtegn jeg har sett så langt: kortklipte guttehoder, blomster og påskeliljer, stille trafikkgater, gåseunger på tre, yr, fiskebåter som kaster loss – og aktivitet på brygga, følelsen av å gå med tre lag for mye klær- og stadig kaste av seg for ikke å smelte.
Den dagen trick-or treat kommer til paven i Roma, skal jeg rømme landet!
Jeg er sent ute, men dette var veldig fint. Bare så det er sagt.
Her er det klokkefri sone, så takk skal du ha, Even!