- Sa jeg noe galt, lærer?

Eleven på vinsmakekurset la leppene mot den kjølige glasskanten. Han nippet ettertenksomt til den strågule vinen, en hvitvin denne gangen. Det var en argentinsk Fairtrade Chardonnay Famatina Valley fra 2006. De satt i halvsirkel på restauranten, læreren nikket forventningsfullt mot mannen som nå trakk vinen inn i munnen.
– Kjenn lukten inne i dypet av din kreativitet. Ikke svar før du er helt sikker, sa han med nasal aksent. Eleven lette etter kjennetegnene de hadde lært å smake seg fram til.
– Kan du kjenne den friske epleduften, den varme og likevel kjølige ettersmaken av kanel? Eleven rynket panna.
– Eh, nei jeg kan faktisk ikke det, sa han. Læreren flyttet beina, la armene umerkelig men registrerbart i kors.
– Det skal være lett å kjenne den smaken, den er verdensberømt, sa han og trakk vin og luft inn med fortennene. De andre elevene fomlet med blikkene, de satt selv med hvert sitt glass.
– Du kan forresten bare si det som faller deg inn, sa læreren, han hadde allerede kastet stjålne blikk mot neste vinprøve, utålmodig etter å komme videre med kveldens solospill.
– Hva som helst? spurte eleven og kjente at han for en halvtime siden burde fulgt rådet om å spytte, ikke svelge.
– Ja, hva som helst, det er det som kjennetegner en ekte feinschmecker, la assosiasjonene bare komme, sa læreren og strammet leppene.
– Tja, sa eleven og smattet.
- Hva føler du? spurte læreren med de stramme leppene.
– Denne var faktisk jævlig god, dette er et kvinnekjønn av 1970-modell, jeg husker godt hvordan vi… Var denne fra Argentina, sa du? Hun var fra Frogner. Upps. Sorry, jeg sølte visst.

Læreren strammet de verdensvante leppene og forkynte røykepause.