- Jeg har savnet deg igjen.
Ordene hennes blafrer sidelengs, akkurat som det mørke håret. Han lener seg mot noen av hårstråene hennes, som stryker langs neseryggen hans.
- Ja, jeg hadde håpet det, svarer han og hører lettelsen i pusten hennes.
- Det finnes en sommerstue, sier hun, og sier at hendene hans er kalde.
- Kommer vi noen gang fram dit? svarer han.
- Jeg forstår ikke dette savnet, sier hun.
- Gardinene, de er tynne og hvite. Jeg skulle så gjerne ha sett deg stå der, foran vinduene, med vått hår, sier han.
- Men du har meg jo her, sier hun.
- Vi blir aldri ferdige med dette, sier han.
- Nei, svarer hun, – og det pussige er jo at vi aldri begynte.
Levende bilder:
{ 3 kommentarer… Les eller gå til kommentarskjemaet og skriv }
Dette er nydelig vakkert. Rett og slett.
Fantastisk. Takk for at du deler kunsten din, Jakob.
ahh, hva kan man si til en så fin opplevelse som dette? du setter dype sjelelige spor etter deg du, som andre bare kan misunne.
Ha en god natt, og takk for i aften!