Ved grålysning

Han kunne ikke ha sovet lenge. Det kan ha dreid seg om et kvarter, ikke mer. Hun lå med ansiktet vendt mot ham i grålysningen. Det høyre beinet hadde hun snodd rundt hans venstre.
– Du kommer til å savne meg, hvisket hun anstrengt og kortpustet.
– Det har jeg gjort lenge, svarte han.