- Kamerater, da erklærer jeg møtet for lovlig satt. Vi står overfor store utfordringer, kamerater. Papir har blitt dyrere. Folket er troløst. Makta er råere enn den noensinne har vært. Verden er ikke med oss. Et øyeblikk! Hva var det som pep?
- Det var meg, formann.
- Hva er det der? Det flate du har foran deg?
- Det er en laptop, formann.
- Javel? Hva gjør den?
- Det er internett på den, formann.
- Jasså? Det skal vi ikke ha noe av her. Den kan du legge bort. Og ta ikke det ordet i din munn.
- Internett?
- Stille! Den slags prat skal vi ikke har her i rørsla. Jeg tenker jeg beslaglegger den topplappen din til møtet er over, jeg.
- Men…
- Stille. Vel, da kan vi konsentrere oss om å komme til saken: Hvordan gjenvinne folkets tillit. Men først en redegjørelse om situasjonen etter finanskrisen. Det er det rosa arket.
Så samles de på valen
Previous post: Advarende ord til småfuglene
Next post: Sennepsegg med løk og det du ellers gikk glipp av
{ 2 kommentarer… Les eller gå til kommentarskjemaet og skriv }
Hoho! Dette var morsomt
Plutselig hoppa hjernen min tilbake til den gangen jeg var så uforsiktig å bla litt i en avis på en forelesning og ble behørig satt på plass av foreleseren med beskjed om at dersom det var slik landet lå, dersom det var slik at jeg skulle sitte der og se i avisen mens han ytret sine verdifulle ord, dersom jeg skulle være så ubehøvlet at jeg tilnærmet brukte hans dyrebare tid til å ikke føge med, ja da kunne jeg bare ta med meg avisen min og bevege meg ut av lesesalen.
Den gangen fikk jeg assosiasjoner til barneskolen, og de gangen jeg rotet meg borti dette med å skrive lapper og sende til kameraten min.
Og selvfølgelig ble jeg opprørsk, både på barneskolen og på høyskolen, og fortsatte å skrive lapper og smuglese avis på pur dævelskap. Man har jo tross alt litt ære her i livet.