Førstehjelp mot skrivesperre

Det finnes dem som blogger høyt: «Jeg ha’kke no’ å si!»
Så lagrer de og sender det ut tirsdag klokka ti.
Enter-tasten trykkes hardt, voldsom er panikken,
så raver de der gatelangs, en fare for trafikken.

Tanker kommer, tanker går: «Jeg burde skrive masse,
om dype og om glupe ting, bokstaver skrå og trasse.»
Jeg hørte om en blogger som i ren desperasjon
snekret opp plakater: «Har De sett min inspirasjon?
Svunnet hen i nattens mulm, den lyder navnet Tanke.
Ring meg om De vet hvor den for tiden pleier vanke!»

Apatisk og fornedret. Nå begynner du å rote:
«Hadde det vært bedre om jeg hadde blogget mote?
Nei, fysj, jeg er eliten, nå holder jeg min munn!
Men tenk å få være Ida Wulff en liten stund?
Eller Ulrikke Lund

«Nei, hvis jeg skriver dype ting om svineinfluensa,
da kan det kanskje hende jeg blir oppdaget av Mensa?
Besøket går i taket hvis jeg skriver ordet ‘knull’.
Nei, samme hva jeg kommer på, så blir det bare tull.»

Men stopp nå, før du legger ned, og sletter alle ord:
Hva er galt med å beskrive et smil fra et kontor?
Eller skjøre løv som blåser – dét kan være poesi!
Var det du som sa du ikke hadde no’ å si?

Eller hva med kjærlighet som faktisk aldri kom?
Hva du så i Ålesund, og hvem du traff på Lom?
Det finnes ingen fasit på hva vi syns er riktig,
tanker som du har er deg, og det er ganske viktig.

Og kanskje kan du bruke øra, dem du har fått to av,
hvis du hører latter – fikk du med deg hva de lo av?
Så husk nå, neste gang du roper «Skrivesperre!»
Å ikke kunne lytte – det er faktisk enda verre.

14 tanker om “Førstehjelp mot skrivesperre

  1. Jeg var en gang på et seminar om skriveglede i Fredrikstad. Der fikk jeg høre følgende som forfatteren Ebba Haslund skulle ha sagt:
    Tørrfrøperiodene er også viktige.

    Kanskje var det noe annet, men det var i hvert fall noe om tørrfrø og at man ikke skal fortvile i perioder med skrivetørke. Men det virker ikke på meg som du lider av hverken tørke eller sperre.
    Fint og morsomt dikt.

  2. Even: Takk – og lykke til en med ny uke i demokratiets tjeneste!
    taxigudrun: Det ble skrevet i hodet under skrivetørke på hjemveien på en biltur fra Kirkenes i kveld. Ebba Haslund hadde det nok så under huden at hun visste at det ikke er «farlig», ja…

  3. Jeg blir stadig positivt overrasket når jeg kommer inn her og leser 😀

    (Ja, altså, ikke at det ikke skjer mange andre steder og, men det er sjelden jeg kommer over bloggere som har så mye å si, som er så produktive, og som samtidig holder et slikt høyt nivå!)

    Arvola, du er herved plassert i favorittlisten!

  4. Du har en penn som lyser i gull og glitter Jacob! Det er en fryd å lese!!
    For eksempel; «Førstehjelp mot skrivesperre» – helt fantastisk. Hvor henter du alt fra undrer nå jeg..

    Tanker i hodet er ikke helt enkelt å få ned på papiret. Vi andre kan jo bare forsøke å skrive så vakkert som deg – det blir ikke en gang et forsøk , kun et ønske:-)

    Alt godt!
    Florisant hilsen!

  5. Å ikke lytte til seg selv er ganske ille. Noen ganger forsvinner jeg oppi all støyen, både den eksterne og den interne. Spesielt den siste. Det er da jeg gjerne skulle skrevet, men får det ikke fram! Grrr.
    Som før sagt, misunnelig på dine pennestrøk. Skal prøve å omdanne misunnelse til inspirasjon. Kom et godt stykke på vei med dette diktet. Treffsikkert og morsomt:)

  6. Man må kjenne på stillheten for å kunne høre tankene 😉

    Når tanken følges, så skapes historien av seg selv. Det er tanker man må jakte, følge tanken, -som en viss berømt hvit kanin.

Legg igjen en kommentar