Det var noe ved denne bloggposten som traff dere, tror jeg. Så derfor legger jeg den som toppoppslag en dags tid. Så fint dere kommenterer og deler.
Det er en uke til midnattssol. Kveldene er blågrå, nå. Og jeg trenger kaffe – til tross for at det er sent. I skapet står en pose dypbrent fransk kaffe, kanskje det blir den som får trekke langsomt i kveld.
Men så er det denne sjokoladen. Sjokolade. Det må være noe jeg har arvet etter morfaren min. Jeg har klare minner om ham, selv om han døde midt på syttitallet. Han pleide dra ens ærend med fiskebåten sin på ettermiddagene for å kjøpe dem: To plater melkesjokolade, den gangen melkesjokoladen kom innpakket i skinnende sølvpapir innenfor det blekgule papiret.
- Værsågod, denne er til deg, sa han og spiste den andre. Ja, det er nesten ubeskrivelig hvordan denne søtsmaken gjorde meg innvendig varm, hvordan den satte meg ut av spill i noen minutter mens jeg langsomt nøt den brune, søte massen.
Senere i livet, da jeg ble nabo til en sjokoladefabrikk, stanset jeg alltid sykkelen utenfor den store bygningen, som var akkurat slik som Roald Dahl beskrev i boken om lille Charlie: Hele fabrikken gav fra seg en lav brumming, en mystisk bassdur, og om det var noe jeg bare innbilte meg eller om det var slik i virkeligheten: det gikk aldri noen inn eller kom ut derfra. Akkurat som i boken. Og lukten. Det luktet varm, smeltet sjokolade av dampen fra pipene hver gang vindretningen var den rette. Fjortenåringen som hver dag stod lent inntil gjerdet og trakk inn lukten, det var meg.
Og uansett hvilke nytelser jeg møter, er det kanskje sjokoladeopplevelsene som har bragt meg i nærkontakt med nødvendigheten av å stå i nytelsene. Være tilstede i dem, stanse tiden, og bare være et sansedyr.
Denne kaffen, da. Hvilke spennende kaffevarianter finnes det her ute? Hva har dere falt for? Kaffeoppskrifter – og andre nytelser – vær så god.
{ 19 kommentarer… Les eller gå til kommentarskjemaet og skriv }
En dubbel espresso, på mörkrostat Illy-kaffe, i en tjock liten kopp som håller värmen länge så att man kan dricka droppe för droppe och låta den sprida sig sakta över gommen.
En chokladbit av Marabous mjölkchoklad med mandel- och fikonfyllning, egentligen kanske lite för söt för den vuxna smaken, men ändå helt, helt rätt till det starka kaffet. Det är beska och sötma i perfekt kombination.
Trevlig kväll, vännen.
Kjære Suziluz
Det kan kjennes helt framme på tungen bare jeg leser hva du skriver. Takk.
En espresso på Cuba. Samme hvor på øya, samme hvilken kaffe. Stemningen og måten de gir deg koppen gjør det verdt det. Kaffe er noe de kan by på, noe de er stolte av og viser frem med verdigheten i behold. Det er ikke mye man kan si det samme om.
Nå er kanskje ikke en tur til Cuba det du hadde i tankene som oppskrift på kaffe, men her hjemme går det i melk med kaffe i. Den kubanske varianten er mer spennende.
Jo, det er akkurat slike opplevelser jeg også har i tankene. Om det er på Cuba, ved kjøkkenbenken, i Hellas eller et sted i Oslo,
På hytta, det er vår og kaldt og alt for tidlig på morgenen. Jeg har kokt kaffe med de siste kornene av kokekaffe som var igjen i kaffeboksen, den er derfor nokså tynn, og siden jeg er så utålmodig har kaffekornene ikke rukket å synke til bunns og jeg får dem i munnen. Jeg fant også en bit sjokolade i skapet som jeg har sluppet i kaffen sammen med et lite dryss cayennepepper. Og i det denne tynne men likevel sterke kaffen møter tungespissen, kjenner jeg at jeg virkelig våkner. En ny dag har begynt.
Fikk utrolig lyst på kaffe og sjokolade..
Eg har aldri lært å like kaffe, så den gleda kan eg ikkje dele. Sjokoladegleda derimot, kan eg dele. Veit du at du kan feire bursdag på freia? Du treng berre ta med nokre barn mellom ti og fjorten. Eg veit iallfall at 11-årsdagen i oktober skal feirast der. Mmmmm…
Mmmmm…:)
måten du beskriver sjokolade på får meg til å kjenne smaken av sjokolade..
Når man surrer timene vekk i kreativitetens tåkedal – Da er det godt å ha en termos kaffe ved sin side. Gjerne pulverkaffe (ja, du hørte riktig), slik at man med minst mulig innsats kan innta denne gudegaven når den trengs som mest.
På en god nummer to kommer en tidlig søndag morgen når man egentlig har stått opp litt for tidlig, det regner ute og man kan sitte å se ut av vinduet mens presskannekaffen gjør seg klar til bruk.
Nytrukket svart kaffe kokt på bål et sted på Finnmarksvidda, mens man lar øynene hvile på endeløse hvite vidder. Aldri smaker kaffen så godt som da. Og som tilbehør – ikke sjokolade – men tørka reinhjerter i små biter:-) Enjoy!
Taxigudrun: Dette med cayennepepperen må jeg bare prøve. Det høres svært annerledes ut.
Hilde-Gunn: Det var meningen
Alt Godt: Vi får satse på at a) Freia får filial nordpå, og b) at de tar imot oss på snart 42.
Tone: Ditto!
Tonje: Kanskje det smaker litt annerledes neste gang?
Fredrik: Denne pulverkaffen har fått status som noe lettvint, brakke-aktig. Men hva er galt med det lettvinte, eller arbeidsbrakker? Mange gode kaffeminner kommer fra det der. Det er bare å gi pulver…
AJ: Eller når våren akkurat har greid å ta den siste fliken av innløpet til et fjellvann. Samme følelsen. Mm.
Kaffen du drikker tidlig på morgenen/sent på kvelden, når det ikke er ordentlig lyst, men verden jobber med saken. Når du sitter der alene med en kaffe, en røyk, og stillheten.
Kaffen du deler med venner fordi dere begge egentlig ikke har råd til kaffe og dere derfor har betalt nesten bare i enkroninger, det er lyst og varmt ute, og kaffen deles over latter og prat som aldri kommer til å løse verdens problemer, men som er verdens viktigste allikevel.
Kaffen du drikker som tilbehør til kake(brownies) fordi du feirer deg selv eller noen andre du er glad i.
Wee for kaffe:)
“… men verden jobber med saken”. Jeg søker om tillatelse til å bruke den formuleringen en eller annen gang.
kaffe og sjokolade, SJOKOLADEKAFFE, kakao med litt kaffe i … hvorfor passer de så godt ilag? det trenger ikke være så søtt for meg, antisukkernazi som jeg er, men jeg kan også huske å være hekta på sjokolade, søt melkesjokolade. jeg spiste en del kaffe latte-sjokolade fra yade nå i vår, før jeg slutta å være apatisk og nummen. men jeg lager fremdeles kakao (på havremelk) med en liten skje pulverkaffe oppi. så veldig kresen er jeg ikke.
Det som treffer, er for min del hverdagsfryd …
mitt begrep om motvekt til et sykt, prestasjonsorientert samfunn. I hverdagsfryd finnes de ville luksuriøse lyster side om side med enkle gleder, men i alle fall tilfredsstillelse – å nyte .. føle .. og sanse …
kaffe er motvekt som forsvarer det søte (og lar det forbli i magen .. hehe).
Sanselighet er en nøkkel til “allefargeneiregnbuen”, glede og balanse.
Sjokolade er sensuell sanselighet, og kaffe komplimenterer dette
- det bitre mot det søte! .. eller med ..
Jeg er en tulling etter sjokolade, og har ingen betenkeligheter med hva jeg betaler for nytelsen .. nesten! … husker sjokoladefondanten kokkene laget, med en flytende kjerne og is til – det blir ikke mer klissent og deilig
vaarloek: Sjokoladekaffe hadde jeg nesten glemt, den kommer i utallige varianter. Takk for fine tips. Du kan forresten teste ut Fredriks pulverkaffe (kommentator Fredrik overfor her) utrørt med sytti prosent kokesjokolade.
Embla: Det er akkurat slik det føles.
Tillatelse, og kompliment, innvilget:)
En liten bit brekkes av. Legges på tungen. Nytelsen er komplett!
Heimdal sjokolade fra Arendal er virkelig praktsjokolade, og nytes i fulle åndedrag!