wordpress stats

Kortfattet brev fra ridderen på den hvite hesten

skrevet av Jakob Arvola den 11. mai 2009

Kjære jomfru i nød
Tenkte bare jeg skulle gi lyd fra meg. Du sitter vel fortsatt og venter. Vi er ved godt mot, men langt unna. Jeg vil tippe at vi har noen års marsjer foran oss før vi er framme. Hesten har vondt i beina, og er grå etter all gjørme vi har vasset i. Og selv er jeg heller ikke den jeg en gang var: Rustningen min er rusten. Håper du fortsatt kjenner oss igjen der vi kommer haltende i solnedgangen. Men vi kommer. En gang. Regner med at du ikke er jomfru lenger, heller, når vi kommer fram. Men wtf. wtf-ever.

beste hilsen ridderen, sliten nå.

{ 6 kommentarer… Les eller gå til kommentarskjemaet og skriv }

Embla 11. mai 2009 klokken 21:03

Eheheheheh …! Rusten og haltende ..
Ikke .. lenger … heller. Hrm.
… wtf.
Så sant, så sant :)

Siri 12. mai 2009 klokken 0:28

Burde det ikke, for riktig bruk av ungdomslang (eller slæng, men akkurat det gir mæ språklige frysninga), være wtfever, eller den litt mer lettleste wtf-ever? Eller eventuelt en frase, av typen “wtf, lizm.” wtf som forkortelse fungere – ihvertfall om du spør mæ, men det e det vel strengt tatt ingen som gjør, æ bare føle et behov for å dele – hovedsakelig som et spørsmålsutbrudd, intonasjonen i det som kan leses som [et oppgitt] utsagn virke å kreve en fullstendig utskriving (det kan man vel kanskje ikke si på norsk) av frasen, i stedet for den enklere – men dermed også simplere – forkortelsen.

Jakob Arvola 12. mai 2009 klokken 0:31

Tatt til følge, se rettelse.

Alt godt 12. mai 2009 klokken 0:42

Fantastisk film, den på høgre side her! Kristin Schott Thomas er ein begåva skodespelar, og det er Ralph Fiennes og.

merethe 12. mai 2009 klokken 16:00

jakob, den var nydelig…

Jakob Arvola 12. mai 2009 klokken 16:42

Alt godt: Den er det. Til dere som ikke har sett den: Kristin Scott Thomas er med i åpningssekvensen av filmen – et bilde som får en helt annen betydning når det brukes på slutten, i samme utsnitt, fortsatt høyt til værs i flyet. Og Ralph Fiennes’ måte å tolke kjærlighet på. En ekstremfilm.
merethe: Takk for at du leser.

Skriv kommentar

Tidligere innlegg:

Neste innlegg: