Invitasjon – en skåltale ved midnatt

Han reiser seg, og alle ser til sin forskrekkelse at han ikke har drukket en eneste dråpe. Det svirrer et advarende blikk fra en pinnestol, og det legges en slagplan over blikk i kryss fra en skinnsofa til en recliner. Han reiser seg, med rett rygg står han der, uten adresse i blikket. Det er nesten som om han studerer et av leilighetens dyre malerier før han rensker halsen med et høylydt ah.

- Kjære jubilant. Kjære tidligere svigers. Det var dere som inviterte meg til de lukkede rom. Dere smilte og sa ‘velkommen inn, vi har ventet lenge på deg.’ Kjære jubilant. Jeg ser gavebordet er fyldig og velholdt. Dere sa ingenting om at det var en spesiell rangordning ved bordene der inne i de avlåste rommene. Dere sa ingenting om at jeg bare var en alminnelig gjest, og at det var andre stjerner som skulle ha meg opp til eksamen. Så at jeg nå står på bordet, spiser med fingrene og forlanger å få holde en og annen skåltale, må dere bare tåle.

Det surrer i en mobiltelefon som blir diskret skrudd over på lydløs. Det oppstår en panikkartet taushet som legger seg over i stabilt, apatisk sideleie. En kvinne med lyst, oppsatt hår ser forbløffet, men skadefro over mot pinnestolen.

- Mine damer og herrer, skål for de vellykkede, og til lykke med dagen. Måtte dere leve lenge i landet! sier han, hever glasset og får svar fra et oppsatt, lyst hår med blikk som lover full oppmerksomhet. Fra skinnsofaen fråder et taust raseri, og i reclineren står skammen høy og rødt kledelig matchende langs det skai-kledte armlenet.

Stikkord: vestkanten