Muntert testamente fra en lystig onkel

Kjære efterkommere!

Dere er samlet her i dag for å dele boet efter meg. Syng i vei av full hals! Det er det gule arket.
Melodi: trad.

Du skal få den gamle kåken når jeg dør,
du skal få den gamle kåken når jeg dør!
Jeg har kommet ut av knipa,
den er pantelånt til pipa,
bare værsågod, ta kåken når jeg dør!

Du skal få min gamle hammer når jeg dør,
du skal få min gamle hammer når jeg dør!
Du skal få min gamle hammer,
for jeg tenker det blir jammer
når du ser at taket lekker når det snør!

Du skal få den gamle drillen når jeg dør,
du skal få den gamle drillen når jeg dør!
Du skal få den gamle drillen,
for i skjulet, bakom grillen,
er det råttent, ja, se etter hvis du tør!

Du skal få min gamle konto når jeg dør,
du skal få min gamle konto når jeg dør!
Den er heller tynn og slunken,
men glem ikke regningsbunken,
den er diger! Du har aldri sett sånt før!

Du skal få min gamle Mazda når jeg dør,
du skal få min gamle Mazda når jeg dør!
Du skal få min gamle Mazda,
kanskje skulle den vært kasta,
om den skramler litt, så bare tut og kjør!

Og du skal få min gamle genser når jeg dør,
du skal få min gamle genser, for den klør!
Den ble strikket av din tante,
hun som dro til Alicante
med den slasken som var prest i Sacre Coeur.

Og nå stemmer vi i siste vers, dere!

Nå er denne lille sangen nesten slutt,
nå har kirkeklokkeklangen klingt så mutt.
Men om jeg har vandret heden
vil jeg gjerne ha den gleden
å bli gitt til Anatomisk Institutt.

Takk for meg!

Dette var bare en tøysesang, altså.

7 tanker om “Muntert testamente fra en lystig onkel

  1. Glimrende! Kommentar overflødig,
    bortsett fra noe som er sagt før:
    % «du kan ingenting ta med dig dit du går % ,
    du behöver inga penningar när du vid porten står
    och du kan ingenting ta med dig dit du går.»
    C. Vreeswijk

  2. Det ser ikkje ut til at denne onkelen kasta bort unødvendig tid på å stulle og stelle. Vonar han brukte tida på noko som ga han noko. Viss han gjorde det, levde han livet medan han hadde det, og det står det stor respekt av!

  3. Egil: Ah, Vreeswijk! Han var ganske turbulent i seg selv, ja. Blant det han etterlot seg var det du skriver. Hør også «Grimasch om morgonen», den er helt rå.
    Alt godt: Ja! Tenk på å kunne leve slik! Det er da ingenting å vente på. Æsj, denne ventingen. Man skal ikke vente. Men lettere sagt enn gjort.

Legg igjen en kommentar