counter on godaddy

Naken på verdens ende

skrevet av Jakob Arvola den 8. august 2009

Ja, slik lød det, søkeuttrykket noen har brukt for å komme hit til bloggen. Så javel, da gjør man vel det. Bare vasser ut i det, og forteller hvordan det føles. Vi har hatt varm luft fra det sørlige Nordvest-Russland her de siste dagene, noe som skaper en helt særegen varme. Den gir grunn til å bade, selv ved verdens ende.

Jeg har en stund, i en hel del år for å være eksakt, lurt på hvor myggen befinner seg når det blåser. Den er ikke i trærne, det har jeg sjekket. Jeg har aldri sett mygg henge rundt i trærne og vente på væromslag. De er ikke i lyngen, heller. Ja, jeg har sjekket det, også. De har rett og slett forduftet, og det skal ikke store luftbevegelsen til før myggene er over alle hauger. Men ved den minste antydning til stille vær, mellom de småbrisne vindkastene, så er de der igjen, oppdukkende fra ingen steder. Jeg fatter ikke hvor de gjør av seg mens de venter. Et eller annet sted sitter de og rasler med snablene, pusser vingene og venter på sugevær.

Kleggen er litt mer standhaftig der jeg var i dag. Jeg møtte en patruljerende jævel som hadde fyrt opp hjelpemotorene og ville ha seg. Hun justerte kursen ved hjelp av en fascinerende teknikk som gikk ut på aldri å se meg i øynene. Veps vil gjerne ha øyekontakt, men det mange ikke vet er at veps er nærsynte, derfor svirrer de plagsomt innenfor intimsonen, men de gir seg alltid når de omsider ser, det er vifting som gjør dem irritable. Kleggene er annerledes, de lukter kristenmannsblod, selv om blodet forlengst er utmeldt fra statskirken. Kleggene ser deg ikke i øynene, de er bare ute etter kroppen din.

Men vi ble omsider enige, hun og jeg. Selv om det er lørdag, var ikke dette rett tidspunkt. – Fanken, så kostbar du er! brummet hun da jeg steg ned i vannet. – Kan ikke du bare stikke et annet sted? Please? Selv om jeg har kledt av meg? svarte jeg og dukket ned i fjellvannet. Så fyrte hun opp rakettmotoren og fant seg sikkert en rev et eller annet sted i skogen. For alt jeg vet står hun vel der i buskaset i kveld og roper på elgen. Men disse myggene blir jeg ikke klok på.

{ 8 kommentarer… Les eller gå til kommentarskjemaet og skriv }

Elisabeth august 8, 2009 kl. 21:08

Snert og humor!:D
Bloggen din er rett og slett av typen: MÅ lese!

Svar

Jakob Arvola august 8, 2009 kl. 21:17

Takk for at du sier det slik! Og god lørdag!

Svar

Suziluz august 8, 2009 kl. 21:34

Myggor bara flyger och flyger. De lever bara i 4-5 veckor, så de har inte tid att gömma sig när det blåser. De följer bara med, helt enkelt, flyger omkring i stormen och letar efter vatten att lägga sina ägg i innan de dör.

Svar

Alt godt august 8, 2009 kl. 23:19

Akk, skjæbne…

Svar

Embla august 8, 2009 kl. 23:54

HAHAHAAA!!! Slenger meg bakover i stolen, og hikster etter luft! Sugevær, du! Og patrujerende jævel .. hihihihiiihihi! :)
Finfint! Deilig å le, takk!

Svar

Jakob Arvola august 9, 2009 kl. 15:14

Suziluz og Alt godt: Ja, for en skjebne. For et liv.
Embla: Sett fart!

Svar

vaarloek august 10, 2009 kl. 8:47

det tok lang tid før jeg skjønte hva en klegg var. jeg blanda den alltid med knotten, for knotten er på deg som en klegg, om du skjønner hva jeg mener. vi brukte å ha konkurranser om hvem som kunne klaske flest knotter på sene, varme sommerkvelder. fremdeles kan jeg flate knotter uten dårlig samvittighet, tror jeg. knott og bananfluer som surrer på kjøkkenet. usj.

Svar

Jakob Arvola august 10, 2009 kl. 17:21

Knotten er så liten at det ikke er noen vits med myggnetting, engang. Javisst, jeg kjenner den. Ja, usj.

Svar

Skriv en kommentar

Previous post:

Next post: