Kommentarer til: Forsonlighetens sjøreise

Av: Jakob Arvola

Jakob Arvola — Thu, 10 Sep 2009 05:26:14 +0000

Kjære lesere! Flotte beskrivelser av sjøreiser, fint at det åpner for minner!

Av: Dnort

Dnort — Wed, 09 Sep 2009 20:58:22 +0000

Lokalbåten (dampen/pallebåten) over Ullsfjorden på vei mot Tromsø. Jeg fyllte de sølvfargede og firkanta spykoppene nesten hver gang.

Tipper du klarer det godt med vanlig plaster bak øret nå. Litt sånn placeboplaster. Selv så har jeg vokst det av meg.

Av: ziarah

ziarah — Wed, 09 Sep 2009 11:51:50 +0000

Jeg ble kvalm av å lese, noe som i dette tilfellet må tas som et kompliment! Dette er tydelig en tekst som vekker minner hos mange, ser jeg, og personlig ble jeg tatt tilbake til hurtigrutereiser og til hurtigbåtturer mellom Hammerfest og Sørøya. Kjenner godt til den lettelsen, når dyret er ventet, fryktet, men viser seg å ikke komme, det er en underlig frihetsfølelse.

Av: Bare en mann

Bare en mann — Tue, 08 Sep 2009 20:40:31 +0000

Jeg glemte å nevne havhestene. De fulgte oss uansett vær og vind. Brungrå og unnselige når de satt langs relingen i baug, men uovertruffent majestetiske i lufta. De fulgte oss uansett vær og vind, holdt samme fart som oss og steg og sank og skiftet fra styrbord til babord og tilbake, men utover undertrykket over vingene som løftet en og annen fjær, så de knapt nok ut til å røre en muskel. Jeg husker jeg stod på brovingen og både møtte og ikke møtte det enøyde, urgamle blikket til en havhest som hang i løse lufta et par armlengder og et univers unna.

Av: Egil Pseudonym jr.

Egil Pseudonym jr. — Tue, 08 Sep 2009 19:30:20 +0000

Tekst som vekker minner: Som ungdomsskoleelev hadde jeg arbeidsuke på et kystvaktfartøy (K/V “Farm”) – ble henta utafor hjemstedet og så bar det rett ut på Tromsøflaket. Husker vi lå ett døgn innafor Sørøya p.g.a. storm, og jeg husker “det slepende dyret” særs godt Men det slapp til slutt taket etter at jeg nærmest flytta inn oppå broa – når øynene fikk se sjøene og det var samsvar mellom syns- og balanseinntrykk (rulling), ble formen og matlysten straks mye bedre. Åå, klarer ikke la være å nevne at jeg har kryssa en tåkelagt Isfjord i havkajakk for en del år siden – fra Green Harbour til Daumannsodden – godt med rulling da, men i kajakk er jeg aldri sjøsyk (skryt, skryt!).

Av: Bare en mann

Bare en mann — Tue, 08 Sep 2009 17:47:30 +0000

Jeg tjenestegjorde ett år på et av søsterskipene til “Andenes”, noen år før turen du beskriver. På jomfruturen min ombord, fra Harstad til Haakonsvern, kom vi ut for orkan ved Stadt og jeg trodde jeg skulle dø. Jeg kjenner godt til det slepende dyret, det fulgte meg i måned etter måned, jeg kjente det hver gang vi kom ut i åpent hav og dønningene kom rullende.

Men på et tidspunkt, omtrent halvveis i tjenestetida, gikk det over. Plutselig kunne jeg sitte sammen med resten av gutta i messa og meske meg mens horisonten gikk opp og ned over vinduet som en sinnsyk rullegardin. Langsomt ble havets gang uvesentlig og gled i ett med motordur og annen bakgrunnsstøy.

Jeg har sett havet så stygt, så stygt, så stygt! For eksempel: På langsomt tokt sørvestover parallelt med Hopen, havet dekket av sørpeis, vintergrått halvlys, og fem-ti meter høye, seige isdønninger som snur verden opp ned. Jeg har flere eksempler.

Jeg kan sitte i timevis og se utover havet. Det kan være uendelig vakkert … men jeg har respekt for det. Om jeg har respekt!

Takk for tidsreisen!

Av: Alt godt

Alt godt — Tue, 08 Sep 2009 17:40:51 +0000

Sidan eg vart fødd ombord i hurtigruta har eg vore immun mot sjøsjuke. Eg kunne bli kvalm i bil viss eg las (no går det fint og), men i båt var alt greitt. Det heile vart testa til fulle ein månad på trålar i Barentshavet, men ikkje eit snev av kvalme, berre ein velutvikla sjøbeinrefleks. Vakkert er det, uansett!

Av: Jakob Arvola

Jakob Arvola — Tue, 08 Sep 2009 16:51:13 +0000

Velkommen skal du være, hege!

Av: hege

hege — Tue, 08 Sep 2009 16:48:59 +0000

Takk for en god historie! Hege