Så kan du arkivere denne sommeren,
med alt hva den har vært, og hva den ble.
Nå strømmer vi tilbake, hver fra vårt, med alt vi har sett.
Og vi sier til hverandre: Åh, du skulle sett
eller
åh, du skulle hørt
Uansett hva du har hørt eller hva du har sett
så skal da denne sommeren omsider arkiveres
kanskje under “innkomne saker” eller “saker til behandling”
eller “værstatistikk” eller “den sommeren jeg vil ha neste sommer”
Uansett så var det din sommer, du har selv eiendomsretten over den,
og du gjør akkurat hva du vil med den.
Det var en meteorolog en gang, forresten,
han hadde bestemt seg for å sjekke om somrene før
var så fryktelig bedre enn somrene nå.
Han ville sjekke om det virkelig var slik at alt var så
mye bedre
før i tiden.
Og vet du, det var det ikke.
Ikke det grann.
Han fant ut, gjennom svarte tall på hvite statistikkark,
at barndommens somre egentlig -
egentlig
var noe bortimot sammenhengene regn og drittvær. Det var bare glimt av sol og godvær.
Alt han hadde trodd på om barndommens skyfrie lykke
forsvant, og han ble så skuffet, denne meteorologen.
Han ble så desillusjonert at han sluttet som meteorolog,
ja, han stormet inn på kontoret til sjefmeteorologen,
la statistikken slamrende på bordet og sa at
vitenskapen og kalde fakta
hadde tatt fra ham troen på alt! Alt!
Han syklet hjem gråtende
og solgte huset og flyttet til ei øde øy
i Det Indiske Hav, tror jeg det var,
og der lever han den dag i dag på kokosnøtter
og fisk og gamle minner.
Det kommer en ny sommer.
Så du kan trygt arkivere det du vil
og bare gi faen i resten.
Du trenger ikke føre statistikk
over gode og dårlige somre.
Det fører deg ingen andre steder
enn til en øde øy
på en streng diett
av kokosnøtter, fisk og gamle minner.
Denne historien finnes også i kortfilmskisse:
{ 15 kommentarer… Les eller gå til kommentarskjemaet og skriv }
Jag hittade hit via Petter. Tycker om din blogg! Såg också att du länkar till mitt gamla ställe, Lyckliga Hon. Där finns jag inte längre.
Nydelig, Jakob!
Nå har jeg både lest og sett, og vet du, dagen ble litt bedre helt umiddelbart.
Eirin
Utrolig herlig, og akkurat det jeg trengte i det høsten så smått setter inn. Takk!
Fortfarande lycklig: Takk! Det er rettet opp nå!
Eirin: Veldig glad for at det ble slik!
Even: Kjempeartig å se deg igjen!
Åh, vackert, vackert! Jag sitter här och ler.
Suziluz:
Fine!
WAOH! Jeg sitter bare og smiler:) Film, musikk, tekst og stemme…sanselig vakkert! Kvelden ble ikke helt den samme: TAKK!
Smil Torunn:)
Sånn kan det sies av den som kan det. Veldig bra og fint opplest, også. Jeg kom til å tenke at akkurat slik er det jo mange av oss tenker her nord. Det gjelder å ikke dvele for mye ved det som var, og iallefall ikke sommerne.. Fin vitaminpille før mørketida starter!
Du les så fint, eg har deg på øyretelefonar, og kjenner at stemma di renn nedover ryggen min. Det høyrest litt rart ut, men det er sant.
..renn nedover ryggen, jaaa…på meg går det rett i fletta! Hehe:)
Haha – ser på kommentarene ovenfor – vi kan lage en fanklubb: “Vi som liker Finnmarks store stemme!”
God tekst, som kommer varmt og fint frem i videoen.
Denne teksten er stor, Arvola! Den har ditt lett kjennelige strøk av varsom, blåfarget optimisme. Og skulle Jan Johanssons musikk (“Jazz på svenska”) noen gang vært ledsaget av tekst og stemme, måtte det være du som fikk jobben! (Men Peter Nordahls trio var et svært spennende valg – ikke hørt de karene før, dessverre).
Men kjære folk. Så snille dere er som sier sånt. Forresten, Egil: Ja, det kunne jeg tenke meg å gjøre. Faktisk.
Denne er jo gammel, men jeg snublet først over den nå. Nydelig skrevet. Jeg leste med et stort, varmt smil og sendte straks link til min kjære – meteorologen.
Måtte du og meteorologen leve lenge i landet, det være seg her eller der!