Kommentarer til: Tilegnet byen

Av: Alt godt

Alt godt — Sun, 08 Nov 2009 13:53:13 +0000

Eg er enig, Pål. Berlin har sine “bezirke”, og slik er det her eg bur og. Eg kan vere lenge berre i “min” del av byen, eg jobbar her og alt eg treng av menneske, ting og tenester er innan rekkevidde. Når eg tek folk heimafrå meg til min lille landsby blir dei overraska over at slikt finst inne i ein storby.

Av: Pål Hivand

Pål Hivand — Sun, 08 Nov 2009 06:03:20 +0000

Det fine med storbyen er “bygda i den”, folka som Holten skriver, nabolagene og de utvalgte stoppestedene. Vi som bor der har ikke hele byen i bevisstheten eller i hjertet. Vi har de små, vakre stedene i den.

Av: Jakob Arvola

Jakob Arvola — Fri, 06 Nov 2009 15:54:48 +0000

Suziluz: Åh ja! Takk!
mykstart: Det er nettopp slik du sier: stillheten i en by. Ingenting ER som stillheten i en storby. I din by er det en slik stillhet på baksiden av Vippetangen, for eksempel.
Alt godt: Jeg vet.
Dnort: Jammen, Tromsø er da en fin by! Jeg er glad de endelig har skjønt dette med vinteren som den beste der.
Holten: For en fin beskrivelse!!
Lene: Ja. Det finnes for eksempel en liten russisk by som heter Nikel, tett inntil norskegrensa. Som oftest forbundet med forurensning, men det finnes mange fine lunger i den. Det gjelder å holde øynene åpne der.

Av: Lene

Lene — Fri, 06 Nov 2009 12:48:24 +0000

En av de beste tingene med enhver storby, er at uansett hvor godt kjent man er, så kan man alltids ta en ny vei, og finne noe nytt. Og med min by, finner jeg stadig nye, sjarmerende, overraskende steder.

Av: Holten

Holten — Fri, 06 Nov 2009 01:10:29 +0000

Ein kan seie så mykje om bebygning, fasilitetar, arkitektur, historie og natur. Det viktigste lell er folka.

Kvar stad har sitt lynne. Sjøl om dei kanhende liknar på kvarandre, er stemninga mellom menneska unik på kvar enkelt plass, og i byen blir dette fortetta. Det er naturlegvis sammensett, som ei potpourriblanding med vekslande flavør til ulike tider og stader, men like fullt kan ein fornemme ein distinkt atmosfære, nestan til å handsama.

Eg har nettopp drikke kaffe etter midnatt med eit av mine favorittmenneske på kafeen hennar og hørt henne fortelle historier. Ei impulsoppleving eg fekk fordi eg tilfeldigvis traska forbi på veg heim frå konsert og fekk auga på henne der inne attom disken.

Dette er noko av det eg verdsetter aller mest: Samkvem i det stille med fascinerande folk. Ikkje berre i byen, men oftare der enn utanfor.

Av: Dnort

Dnort — Thu, 05 Nov 2009 22:15:09 +0000

Vet ikke helt. Uansett hvor du befinner deg handler det vel mest om å være trygg på deg selv og ha et slags mål med det du gjør. Har du det er det samma f..n hvor du bor. Og da får du fine historier hvor som helst.
Selv liker jeg London. Dvs. jeg likte i hvert fall byen. Tror de toetasjes bussene sammen med hypermoderne handlegater hadde noe med det å gjøre.

Liker variasjon og blanding av nytt og gammelt. Burde vel holdt meg i Tromsø da…

Av: Alt godt

Alt godt — Thu, 05 Nov 2009 18:46:10 +0000

Byen er min, eg kan forsvinne i den, eller syns i den, det er opp til meg. Eg finn vegen, finn mine menneske, nye menneske og alt den kan by meg. Den er open for meg, og eg er open for den. Eg elskar byen.

Av: mykstart

mykstart — Thu, 05 Nov 2009 18:39:31 +0000

I en storby kan man til en viss grad velge selv hvor synlig eller usynlig man kan være. Det er ikke så farlig, vær gjerne rar, og vær deg selv.

Storbyens ståk og larm sier man. Javisst er det ståk og larm i byen, men det er fullt mulig å finne stille rom også i en stor by. Og du, du kan helt fint være stille midt i larmen. Det går fint an å spasere skulder ved skulder i timevis i larmen og ståket og være stille sammen. Og helt rolig på innsiden.

En storby kan sette seg fast i en for alltid. Kan ha gjort så inntrykk at man aldri kommer fra den. New York var et sånt sted. En bortimot sjokkartet opplevelse. Arkitekturen, de høye husene, hvordan det hele er planlagt. Nesten så man ikke kan fatte det. Og de sier Oslo er stor..

I min neste bok, (beklager, jeg må bare si det sånn, det er så altfor fristende å dra den klisjeen der:-)) skriver jeg en liten historie om to som vandrer gatelangs i en kjempestor, vakker by etter kart som aldri helt stemmer med terrenget. Hun kommer hjem med en pose full av blonder ( det er jo en sybok må vite) og minner, hun setter seg ved symaskinen.. og syr. Et plagg med historie. Så storbyen inspirerer.

Man trenger slettes ikke dra ut i skauen for å finne poesien. Den renner gatelangs i enhver storby. Du må bare huske å ha øynene åpne.

Av: Suziluz

Suziluz — Thu, 05 Nov 2009 18:08:23 +0000

Just nu är det allra finaste med den här storstaden att få fantisera om hur den kommer att utvecklas i dina ögon, var jag vill ta med dig och vad jag vill visa upp. Och de små explosionerna av glädje som kommer varje gång jag ser det för mig.

Tack, kära.