hun står i snøen og byr ham på et nytt liv men han sier takk for sist og jeg vil ikke ha noe mer med deg å gjøre men det sier han jo ikke og hun bebreider ham for at han er så utakknemlig han skulle jo hoppe når hun sier hopp og så er det disse julelysene nei det blir ikke slike julelys men en helt annen type som slett ikke minner om deg nei det er ikke mye jeg vil skal minne om deg men du trenger ikke stå der og gjøre deg til og kreve medynk for verden går videre og det var ikke slik det skulle bli og det er julestress og hun kjøper pepperkakedeigen ferdig på Rema
Og vi kommer inn i handlingen akkurat der
Tidligere innlegg: Tidsregnskap under revidering
Neste innlegg: Å veie sine ord på gullvekt
{ 7 kommentarer… Les eller gå til kommentarskjemaet og skriv }
Ja, det egentlig mye surr og tull oppi hodene til folk. Folk er rare…
dette likte jeg skikkelig godt, jeg vil vite resten av handlingen også, både det som har skjedd før og det som skjer etterpå.
Nåjasså!? ….
Jeg er helt enig. “Stå ikke der og gjøre deg til” … Hva vet man for fakta, og hva antar man – tro skal man gjøre i kirka! Skal man vite, må man spørre!
Dnort: Rare er ordet, du! Og god jul tild eg og dine!
anniken: Skal bli!
Embla: Og det er ikke alltid man får de svar man helst ønsker seg…
Nei, men det lærer man seg jo å takle
Dog kan det sannelig fort bli en masse pisspreik, om ikke man er villig til å se saken fra flere sider og høre hva alle har å si .. 
) Fri fantasi hører eventyrene til. Riktig god jul, du! 
Du er den nye helten min. Fem ganger hurra for det!
.
.
.
.
.
Haha! Fem ganger!