Andre juledag er betydelig mer fokusert. Innpust. Han ser fortsatt på tv. Og han vet ikke noe. Men det er heller ikke så rart. Utpust. Hun fordrar ikke den tørre latteren hans. Hun har hørt den gjennom overbærenhet og sex, gjennom bilferie og hektiske dager. Innpust. Hun lå i natt og lurte på om det gikk over. Utpust. Nei, det gjorde ikke det. Hun har ikke lyst på ham mer. Hun gjør det heller selv i dusjen. Uten at han vet det. Innpust. Utpust. Og han tror at det blir bedre av å planlegge sommerferien. Nei. Det går ikke over. Hun har forsøkt. Men det går bare ikke over. Og i kveld, som alle kvelder før, blir tv’en stående på. Egentlig burde de ha skrudd den av etter at barna har lagt seg. Og det er lenge siden de burde det. Det er mye de burde for lenge siden. Innpust.
Skrevet som en fortsettelse på gårsdagens blogginnlegg.
{ 1 kommentar… Les alle eller gå til kommentarskjemaet og skriv }
Urovekkende og ekkelt. Veldig godt beskrevet.