Tante har en feil med diskanten

Rrring. Rrring.
- Hallo, ja? Hører du meg?
Linjen er skrapete og metallisk. Jeg har knapt rukket å trykke på svar-knappen før han begynner å prate i den andre enden.
- Dette er din mest betrodde onkel. Hallo? Hører du meg?
- Javisst, svarer jeg, – hvor er du nå?
- På Honolulu. Hva er klokka?
- Tidlig morgen.
- Fint. Jeg var et øyeblikk redd for at det var sent på natt.
- Det er kanskje et definisjonsspørsmål.
- Du, jeg skulle bare si at vi har det bra her. Og så har jeg et spørsmål.
- Jasså. Hva er den lyden i bakgrunnen? Det høres ut som om noen spiller trompet under vann.
- Det er din elskede tante som synger.
- Noen spiller hammonorgel.
- Ja. Det er en finlender vi traff i går. Men over til spørsmålet. Tror du det er mulig å forby tobakk i Norge?
- Eh.
- Altså på ordentlig. Norge, det første land i verden som forbyr tobakksprodukter.
- Du sitter nede på Honolulu og tenker på dette, onkel?
- Ja. Men tenk over saken: Alle er jo enige om at dette er noe svineri. Og nå blir tobakksprodukter gjemt vekk i butikken bak skap og rullegardiner. Tror du ikke Norge er modent for å ta steget ut i noe skikkelig, og ikke bare fisle med ulike typer røykelover? Hvorfor ikke bare forby hele skiten, stå for det og gå foran som det tøffeste toget på kloden?
- EU ville aldri gå med på det.
- Norge er ikke medlem av EU.
- Ikke gjør deg vanskelig nå, onkel. Du skjønner hva jeg mener. Tante bråker mye i bakgrunnen, forresten.
- Hun går ikke an å skru ned, og det er noe feil med diskanten hennes. Men jeg elsker henne uansett.
- Jeg vet. Men kunne vi tatt denne diskusjonen i morgen?
- Nei, jeg vil at du skal skrive et blogginnlegg med én eneste gang. Foreslå totalt røykeforbud i Norge, samt totalforbud mot omsetning av tobakksprodukter.
- Jeg kan ikke foreslå noe slikt, onkel. Jeg er seriøs journalist.
- Faen, så kjedelig du er.
- Ja.
- Men du kunne skrive et blogginnlegg om det. Plante et lite frø.
- Ok, da.
- Fint. Tante hilser. Jeg ringer igjen før du aner ordet av det.

Klikk.

Stikkord: onkelprat