Linjeskift
Tidligere innlegg: For real
Neste innlegg: Søknad i to eksemplarer
et snekkerverksted for tekst og bilder, langsom mat og rare lyder.
Forfatteren
Jakob Arvola, født 1967, reporter og tekstforfatter, bloggleser, foto-, film- og lydmenneske.
Epost: jarvol krøllalfa online no
{ 8 kommentarer… Les eller gå til kommentarskjemaet og skriv }
Nydelig! Vi trenger de langsomme tankene.
Jeg liker godt dette blogginnlegget,og trives godt med hvordan bokstavene krøller seg og står både sammen og for seg selv.
Jeg tenker sjelden over at jeg er tilnærmet lik avhengig av delete-knappen.Jeg tenker at jeg lett kan oppleve å miste friheten som synes så nødvendig for å skrive, dersom den ikke var der.Samtidig hadde jeg sikkert hatt godt av å kunne øve på å tenke mer før jeg skriver.I og med at jeg er fascinert av “gamle” ting og tang,er jo skrivemaskinen en drøm.Men delete-knappen – den vil jeg ha!
Elisabeth: Ja. Det skiller fire timer mellom første og siste avsnitt. Takk.
Maria: Heldigvis er det mulig å få både i pose og sekk i dag. Og jeg kan absolutt anbefale å sette seg ned ved ståltastaturet av og til. Det gir faktisk en helt ny innfallsvinkel til skrivingen.
Men, lyden, smekkinga av stål mot papir, er det deilig å slippe.
PS. Du har vel rettetast? Eller blanko?
Hei Jakob Arvola.
Det er andre gang jeg legger igjen mine ord hos deg og denne gangen vil jeg si at i dette du skriver om fanger du min interesse. I dag har jeg skrevet om noe av det samme, så følelsen sitter vel i.
Dette kan virke som en mulig innvitt til at du skal besøke meg og min side der jeg skriver noe om at verden går litt fort og at det er litt slitsomt for en vár mor. Det er ment som det, også. Man er ikke større enn det.
Og. Jeg fikk tårer i halsen av å lese om skrivemaskinen og om alt som sto mellom linjene.
Mvh
Den urolige moren
Dnort: Ingen rettetape her
Den urolige moren: For noen år siden grep jeg tak i akkurat det med at verden så ut til å rotere uten ens egen medvirkning. I astrofysisk forstand kan vi ikke gjøre noe med jordrotasjonen – det er jo ikke det jeg mener. Men hvordan vi håndterer den er absolutt en personlig sak. Ja, jeg skal lese borte hos deg. Takk selv.
med kulehode og rettetast?
Nå fikk jeg den gamle reklamefilmen surrende i hodet her
Haha, Syline