De sju dydene, sjette del av sju selvstendige fabelfortellinger.
Atten år senere.
- Hei, har jeg kommet til familien Johnsen?
- Det har du.
- Jeg vil gjerne snakke med Grethe Johnsen.
- Det er meg.
- Dette er løytnant Bernhardsen fra Frelsesarmeens ettersøkelseskontor. Jeg vet ikke om du skjønner hva dette gjelder?
- Ja. Det gjelder Eirik Johannessen?
- Det stemmer. Vi har lokalisert ham.
- Åh gud.
- Ja. Velsignet være Herren. Amen.
- Amen. Hva sier han?
- Eirik sier at han vil være i fred.
- Hvor er han?
- Det kan jeg dessverre ikke si. Jeg er lei meg. Men jeg kan ikke si det. Det tilligger de rettigheter en forsvunnet har.
- Hva sier han?
- At han ber om tilgivelse.
- Vi har de siste ti årene forsøkt å få tak i ham for å si at han er tilgitt.
- Jeg vet. Beskjeden er overbragt.
- Hvordan reagerte han?
- Det overstiger mine fullmakter å fortelle.
- Har han det bra?
- Nei.
- Hva mer kan vi gjøre?
- Ingenting. Jeg vil si at… vel. Jeg skulle sagt så mye. Jeg tror dere har gjort nok.
- Kan dere hilse ham?
- Vi skal… jeg skal se hva jeg kan gjøre.
- Hils ham.
- Jeg skal se hva jeg kan gjøre uten at det går ut over mine fullmakter. Farvel.
Kontrapunkt: Dødssynden latskap.
