Det er noe med å vandre uten mål og mening, retningsløst.
Jeg liker byen, fordi man må samarbeide.
Byen er et stort samarbeidsprosjekt
der ruter flettes i hverandre.
Hvis jeg stopper, kan du gå,
og neste gang er det min tur.
Slik som i dag.
Stopp, gå
Previous post: Lydmur
Next post: Utenfor protokoll
{ 14 kommentarer… Les eller gå til kommentarskjemaet og skriv }
Vakkert!
Jag är med hela vägen.
Fint.
Salander: Takk!
suziluz: Stort smil…
Åååååh, hva var det den sangen het på norsk igjen….!
Utrolig bra låt, uansett tekst.
Gjett hvilken sang jeg har fått på hjernen i dag. (Jamen bra du ikke hadde lagt en jodlelåt i bakgrunnen… )
ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅHHHHH – PARIS!!!!
… min by, min ungdoms by. Som var mitt hjemsted i tre år.
Takk.
Det er alt for lenge siden sist.
Jeg tror det var tuppen i ræva. Jeg må tilbake dit – NÅ
Dnort: Den var pensom i fransktimene på videregående og har forfulgt meg siden
Kirsten: Alt til sin tid!
gunnhild: Nå er en perfekt tid. Var den et hjemsted i tre år, vet du det. God tur når du drar!
Jeg elsker å bare gå langs gata, hjertet og sansene åpne for det ukjente… Man blir glad og sier hei til alle, samme hvem det måtte være. Kanskje deg..?
Mens vi er inne på musikken: Jeg har alltid elsket de korte trompetpartiene mellom hver gang refrenget blir gjentatt… Det varer under ett sekund, men herlighet så flott!
For en nydelig tekst, griper meg og setter igang tanker om mine 15 år i Oslo, og tanker om avstand og nærhet.
Kaspar: Ah. Ja, gatelangs – for eksempel i Trondheim – jeg har en favoritt-brygge-slenger som starter oppe ved domen, ned langs Kjøpmannsgata, inn mot jernbanen og tilbake mot Ravnkloa. Det er byen sin, det.
Turid: Takk, og god helg!
Eg fekk ikkje sett den før no – så fint! Dette minner meg om då eg var i Paris i fjor haust, og endeleg fekk til det der med bysyklane deira. Samarbeid på høgt nivå i Paristrafikken.
ja, jeg har litt lyst til å dra til paris
fint ny drakt på bloggen, forresten
Har du lyst til å dra til Paris, kommer du aldri, aldri til å angre. Takk, forresten!