Avtrykk

Det hender at jeg tenker på huden din som et varmt svaberg: Oppvarmet fra en doven oppstigende sol allerede før Reiseradioen går på lufta og forkynner at det er en ny dag over landet. Svaberg holder lenge på varmen, og det kjølner nesten aldri om natten, det holder på oppmagasinert varme fra dagen før og dagen før og dagen før der. Våte flekker av oppsprøytet sjøvann som stiger mot flomålet, rennende over myke kurver, fordamper, slår inn på ny og møter saltstenkte fingre. En og annen flekk av lav, fra langt tilbake – lav vokser langsomt, det kan ta årtier. Glatte avtrykk av en dyr krem fra den sene kvelden før, der huden føltes stram og solmettet og krevende, men likevel fornøyd. Det er noe med deg og dyre kremer. Og det er noe med svaberg og deg.