Kiss me quick

28. mai 2010

Det danser snøbyger langs fjorden. En slags Kong Vinters bredbeinte seiersdans over våren, en maktdemonstrasjon fra den som rår størstedelen av året. Bjørkeløvet venter, tør ikke, selja er litt mer vågal og viser flekkvis og trassig livsvilje. Monarken svinger den hvite, kalde pisken, og alt man kan gjøre er å flire og vende det andre kinnet til. Løv som falt i fjor blander seg med snø som falt i år. I går kveld, med liten kuling og null grader, var den effektive temperaturen minus sju. Man må kjøpe enda en sekk ved. Jeg fyller ørene med musikk. Det er noe med å vente. Jeg har snakket om det før, dette med venting. Det er ingenting å vente på, har jeg sagt, men det krever disiplin å la være. Det knaker i venstre skulder. Må huske å kjøpe ved.

Fortell meg om din helg. Fortell meg om en god blogg. Fortell meg hva som helst.

Og jeg har sett kongen av årstidene her på sitt mest rasende. En gang i mitt liv har jeg stått midt i en orkan, en ordentlig orkan der vindhastigheten starter på 32,7 meter pr sekund og fortsetter oppover. Det var en dypt skremmende opplevelse, særlig lyden. Man hører ikke vindkast: En orkan gir fra seg en slags bassaktig, vedvarende dur, et langt brøl, akkurat som på film, bare at dette er virkelig. Tyngdeloven er snudd nitti grader, alt faller sidelengs. Man må være hundre prosent tilstede, fanden er på flatmark. Strømledningene slo mot hverandre og sprøytet gnistregn gatelangs, akkurat som på film, bare at dette var virkelig. Det gikk ikke an å skifte kanal bare fordi det ble skummelt.

Det er ingen som riktig har svar på når musikk ble oppfunnet, har jeg funnet ut. En av teoriene er at det var musikk, altså sang, vi mennesker egentlig begynte med som kommunikasjonsform. Stigende og synkende lyder, før språket fikk ord. Det er en fascinerende tanke – at menneskene gikk rundt og nynnet til hverandre. I Slovenia har man funnet fløyter som er anslått til å være 53 000 år gamle. Men fløytespilleren selv var forlengst blitt til støv. Man må huske å kjøpe ved. Og da klarer jeg meg. Så kyss meg så inderlig, kong Vinter. Kyss meg, mens du fortsatt har sjansen. Ja. Jeg kommer til å savne deg, også. Kiss me quick, while we still have this feeling.

Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

{ 6 kommentarer… Les eller gå til kommentarskjemaet og skriv }

vibeke mai 28, 2010, kl. 22:19

Musikk. Hvis jeg skal fortelle deg hva som helst. Musikk som får hårene til å reise seg og hjerte og hjerne til å føle. Føle noe godt, noe veldig godt. Musikk er blant de beste kommunikasjonsformer som finnes.

Jeg kommer fra konsert. En konsert med brassband i toppklasse. Der tuba kan høres ut som kontrabass. Der en trombone med mute kan høres ut som en altsax. Som spiller et fantastisk musikkverk – der bildet er Central Park. Og hvis du lukker øynene, kan du se parken, selv om du aldri har vært der.

Fordi musikken forteller deg det.

Og jeg kysser deg også. Fordi tekstene dine gir meg bilder.

Svar

Per Ove mai 29, 2010, kl. 5:42

Musikk kan fortelle noe til enhver tid, og til enhver anledning. Jeg skal ha konfirmasjon av min yngste datter i dag av 4 barn. Så jeg er i det litt sårbare hjørnet, og lytter til Benny Andersson & Björn Ulvaeus – «Slipping Through My Fingers».

«Schoolbag in hand, she leaves home in the early morning».

Jakob – det er en stor glede å lese dine tekster, se dine snutter og høre dine lyder. Det gir påfyll av energi.

Og du trenger ikke kjøpe så mye ved. Ennå. Det er vår nå:-)

Svar

Gunhild mai 29, 2010, kl. 9:50

Ungene har lært meg det du sier: At musikk er den tidligste kommunikasjonsformen. Ingenting gjør en baby roligere, ingenting gjør en 4-åring mer i farta, og ingenting funker bedre for å storebror og lillebror til å gjøre noe sammen uten å sloss.

Men selv skulle jeg gjerne opplevd den basstonen i en orkan.
Takk. Og god helg!

Svar

Jakob Arvola mai 29, 2010, kl. 18:04

vibeke: Takk for gode ordbilder!
Per Ove: Den musikken leter jeg øyeblikkelig opp. Nei, ikke så mye mer ved er nødvendig. Takk for godt ordfølge og oppmuntring!
Gunhild: Ja, det ligger et eller annet dypt i oss. Og god helg selv!

Svar

marit mai 30, 2010, kl. 17:56

Jeg liker slutten på årstidsbetraktninga..Og liker konseptet med årstider stort sett! Vil gjerne invitere deg inn i Mystiske Marits verden, der jeg har drøftet ulike aspekter av våren og dens virkninger ei stund:-)

Kommer du innom, får du nynorsk uten filter, på blå bakgrunn…

M

Svar

Piumen mai 31, 2010, kl. 12:51

Så glad jeg er for å ha funnet bloggen din. Den er rett og slett vakker. Og jeg har hatt dette innlegget oppe i en egen fane i helga så jeg har kunnet lese dette om og om igjen. Det har vært ei fantastisk helg med kjærlighet, MGP og total avslapning. Takk for blogginnlegg som rører.

Svar

Skriv en kommentar

Previous post:

Next post: