Nå har jeg plass

9. July 2010

Han sa at det skulle holde i massevis.
Dataselgeren stod der i butikken i 1991, maskinen hadde en harddisk på tjue megabyte.
– Det er plass til to bøker i den! Kjøp den nå, her harru maskin i mange år, kamerat!
Og jeg kjøpte den.
Jeg fylte maskinen med lange brev.
Jeg brukte så mange ord.
Jeg skrev ut brevene. Sendte dem.
Jeg husker ikke hva portoen var den gang.
Men i dag.
Jeg sitter ved et togvindu og tenker:
Hva får man sagt på tjue megabyte i dag?
Hvis jeg sier at jeg elsker deg.
Da er det bare et pust på harddisken.
Trøsten er at også minnet har blitt større.

Fredagstips: Vær litt gammeldags. Kok syltetøy:

Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

{ 12 kommentarer… Les eller gå til kommentarskjemaet og skriv }

Piumen July 9, 2010 at 19:46

Jeg er glad man kan si at man elsker hverandre uten at det har særlig å si på harddisken. Det har noe å si i min personlige harddisk. Og i mitt personlige minne. At noen elsker meg. Jeg skal ikke koke syltetøy denne helgen. Men jeg skal bake boller. Håper det er godkjent. Nå er det hjemmelaget pizza og komedie som er planen for kvelden.
Ønsker deg en flott helg, Jakob.

Reply

Jakob Arvola July 9, 2010 at 19:47

Det samme til deg. Det smaker aldri papp av hjemmelaget pizza.

Reply

Kathrine July 9, 2010 at 21:22

Finfin musikk, finfin video.

Reply

obskur July 10, 2010 at 13:43

Norgesglass <3

Reply

frk.Figenschou July 10, 2010 at 18:49

jeg hadde en datamaskin engang som jeg hadde arvet av kjæresten min. Vi snakker om den innimellom. Den tok så lang tid å starte opp at jeg rakk å ta en tur i fellesvaskeriet og sette på en maskin før den kom i gang. Å sette seg ned for å surfe litt på internett var en hel liten prosess. Så da gjorde man ikke det så ofte og egentlig, sånn rent retrospekulativt, var det litt fint.

Reply

Alt godt July 12, 2010 at 0:21

Og så godlyden, huskar dokke godlyden? Den som høyrdest ut som om den var spelt på slurva, som fortalte at linja var ikkje oppteken, men du hadde kontakt med resten av verda? Fantastisk.

Reply

Jakob Arvola July 12, 2010 at 19:47

Ja. Norgesglass. Jeg ble forøvrig fortalt på den lokale Jernia-butikken at gummiringer forleeeengst hadde gått ut av produksjon. “Sludder!” sa ekspeditøren på Hegdehaugen Jernvare, “hvor mange pakker skal du ha?”
Og frk. Figenschou og Alt godt: Det var lyder, og det dirret, og det pep. I dag går det så fort at vi snart ikke vet at vi har vært på nettet.

Reply

Maryathome July 14, 2010 at 10:44

Mange tanker. Det er noe med den musikken. Kombinert med bilder. Stemmen. Jeg får gåsehud. Lydene jeg hører for meg. Den raspende dreielyden når lokket settes på Norgesglasset. Kniven som treffer skjærebrettet gjennom rå rabarbra. Sukkeret som renner ned i litermålet. Og bildene som flyr forbi. Fort. Fort. Fort. Det dukker ikke opp så mange minner hos meg, men desto flere minner som jeg ønsker å skape i fremtiden. Kanskje en opplevelse av trygghet. Forutsigbarhet. Og samtidig spontanitet og glede. Å skape minner som var annerledes en annen gang selv om de tilsynelatende var som de skulle…

Reply

Lokki July 14, 2010 at 13:48

Så vidunderlig vakkert! På alle mulige måter – jeg ble litt satt ut –
Og som jeg fikk lyst til å lage og SMAKE på hjemmelaget syltetøy, for en filming, dette var rett og slett vakkert!
Takk for opplevelsen.

Reply

Jakob Arvola July 14, 2010 at 19:53

Maryathome: Du snakker om den lyden når aluminiumslokket skrus på. Ja. Eller når det ble åpnet til jul. Takk.
Lokki: Takk selv – vi kommer garantert til å lage mer.

Reply

Jartrud April 6, 2011 at 18:59

Syltetøy, kompott -eller bare rå rabarbra med sukker på.. Jeg tenker på farmor.
Snakk om stemning i ord, lyd og bilder: Takk for en finfin opplevelse! Den vil jeg gjerne gjenta, går ikke ut på dato ;=)

Reply

Marianne M January 9, 2014 at 21:35

Dette var så vakkert at jeg fikk tårer i øynene, nydelig stemme og stemningsfull film :) En opplevelse! I den høylytte verden var dette noe som senket pulsen!

Reply

Skriv en kommentar

Previous post:

Next post: