- Kom ut av skapet, det er fra Politiet!

Arrangørene anslår nå lørdag kveld at rundt 40 000 feiret friheten i ettermiddag. Deriblant de homofile og lesbiske i politikorpset, som er trent for fredsmekling og ordensarbeid i et lovregulert samfunn. Men mange av dem som gikk i tog under Pridefestivalen i Stockholm i dag husker tiden da homofili var straffbart, den tiden det var nettopp politiet som skulle håndheve lovforbudet. I Norge feirer vi seksti år siden den åpne kampen startet, men både i Norge og i Sverige advarer frontkjemperne mot å hvile seg på en tilsynelatende seier.

For det er greit nok i byene. Greit nok, sier de, både i Norge og i Sverige. Det er fest i stockholmsgatene, men det er neppe den samme feststemningen på landsbygdene. Ingen nevnt, ingen glemt. Mange av dem har kommet nettopp fra landsbygdene inn til storbyen denne uken. Kim Friele sier at det fortsatt ikke er ok på bygda. Jeg tror henne så gjerne. Jeg kjenner flere av dem. Det er så greit med pastor Jan-Aage Torp og resten av gjengen, de står fram, vi vet hvor vi har dem, jeg har respekt for åpen meningsbryting. Men det er verre med det som sies i skolegården, bak gardinene, i kommunale kontorer, på fotballtreninga, rundt stambordet på senterkafeen, på pauserommet i barnehagen. Der formes framtidens homofober, og der går bygdedyret fritt blant sine egne. Bruk ørene, tjuvlytt, så får du høre dyret snakke.

Men i dag er det gleden. Og de stolte foreldrene som med glede strekker banneret ut for å vise hvem de er, som ikke skjemmes, og som står der uansett.