- Ja, hvor er det jeg har hørt den verselinjen? vil det være mange som spør. I dagens utgave av Radiotidsmaskin får du drøye seks minutter djupnorsk juletradisjon skrevet med stødig poetisk hånd, produsert av en mann som ble en viktig del av norsk radio. Og resultatet av et lagarbeid, slik radio var den gang.
Otto Nielsen kom fra tjukkeste Bakklandet i Trondheim, født i 1909. Deler av krigen satt han på Grini fangeleir, ikke ulikt flere andre sentrale kulturbærere under okkupasjonen. I 1957 ble han fast ansatt i NRK etter noen års frilanstilværelse, og her ble han blant annet bestyrer av Søndagsposten, smedstua for norsk kultur og poesi gjennom hele den nye tiden i Norge. Fløya i radiohuset på Marienlyst der Store Studio ligger bærer gjenklang fra den tiden da Nielsen vandret der, sikkert med sine magnetofonbånd og notatblokker under armene, på vei til redaksjonsmøter og avtaler med folk som Alf Prøysen, Erik Bye, Vidar Sandbeck, og senere Kari Bremnes, for å nevne bare noen. En av dem som Nielsen samarbeidet med, var tekstforfatter Reidar Anthonsen. Han hadde skrevet en forunderlig tekst om en bedrøvet mann som venter på trikken, og da Otto Nielsen leste den, foreslo han å utvide og omskrive den, tonesette teksten og sende den på radio.
Og slik ble det. Teksten ble finpusset, lagt i komponist Bjarne Amdahls hender, og i 1966 gikk Rolf Just Nilsen i studio. Jeg elsker slikt lagarbeid.
Otto Nielsen døde i 1982, Bjarne Amdahl i 1968, og Rolf Just Nilsen (bildet), som synger «Lille Jensen drar til Mandalay», gikk bort i 1981. Tekstforfatter Reidar Anthonsen levde til 2003. Men Lille Jensen står der fortsatt i Lille Grensen, hver lillejulaften på radio. Del gjerne dine assosiasjoner.
{ 8 kommentarer… Les eller gå til kommentarskjemaet og skriv }
Visa om «Lille Jensen» er en av mine absolutte julefavoritter. Mye bedre enn A-sida som er/var «Julekveld i skogen». Såvidt jeg husker ble den alltid spilt i programmet «Som julekvelden på kjerringa» i radio lille julaften. Da hadde jeg ikke hørt den på et år, og var livredd for å gå glipp av den. Det er en fin julehistorie, et fint juleminne.
Javisst! «Som julekvelden på kjerringa» har i alle år vært styrt av programskaper Ingrid Sahlin Sveberg. «Julekveld i skogen» ble forbudt spilt i NRK mellom 1998 og 2004 fordi tekstforfatter Astow Ericson mente at han aldri ble kreditert med navns nevnelse i radio for teksten. Da Ericson døde i 2004 ble det inngått ny avtale mellom hans familie og Kringkastingen.
Det der fislete Farfisa-orgelet e litt irriteranes…
Du hører det samme orgelet på «Julekveld i skogen». Ordet ‘jul’ forekommer 35 ganger i teksten, verdt å fremheve er formuleringen ‘det var juletre med julelys, og julegrøt med fett, og de gamle åt og koste seg, og gråt en juleskvett’.
Jeg skal innrømme at det mange, mange ganger i årene 98 til 04 var fristende som programleder å fyre i gang «Julekveld i skogen», folk ringte og var i harnisk over at de ikke fikk høre den. Men en ordre var en ordre fra Juridisk Avdeling i NRK, og vi lot lojalt være.
Men, det var jo bare å spille inn en ny versjon av den «ulovlige sangen» og så spille den? Uansett burde noen gjøre det nå, så jeg slipper det jækla orgelet…
Nja. Det var litt fusk å spille de alternative variantene som dukket opp. Publikum gikk ikke på det.
Rolf Just Nilsen. Etter at jeg så ham fremføre Send in the clowns på TV da jeg var lita jente, får jeg alltid litt tårer i øynene av ham. Han rører meg.
Jeg husker den forestillingen. Uforglemmelig også da han ringte inn i et program som Leif Juster var gjest i. Og parodierte Juster. Det var til umulig å høre hvem som var hvem.