counter on godaddy

God natt, lille by

24. juli 2011

Vi må videre. Kjente dere den, dere også, denne livsgløden som pulserte gjennom Oslo by i kveld? Javisst, så lavmælte vi var. Jeg har sett Oslo i det fleste tilstander, Oslo som selvoppnevnt hersker over land og hav, aldeles hysterisk selvopptatte lille Oslo, fredsmegleren og all verdens skisports vugge, med alle piggene ute ved enhver innvendig mot at Oslo var verdens navle. Akkurat nå er Oslo vestens midtpunkt, men ikke på den måten det skulle være. Og hele Oslos sjel trekker seg tilbake, justerer seg etter gårsdagen, demper seg, smiler, legger seg tidlig, men fremfor alt: Gråter. Ja, vi gråter. Åpenlyst. Uten skam.

Jeg tror aldri i mitt liv at jeg har sett Oslo gråte, over noe som helst. Å gråte tilhørte Kontinentet, der er de mer følsomme, å grine, ja, det er de på landet, vi i by’n selger skinnluer på Stortorvet og nådde Sydpolen først, og vi oppfant bindersen og ostehøvelen eller var det motsatt, men vi gråt aldri. Det gjør vi nå. Denne byen, som var så tøff og skulle være vår alles, men bak fasaden var den en sårbar by, og vakker var den, den var som den tjukke storebroren vi alltid trodde at vi hadde tilgjengelig, men som hadde hemmeligheter vi aldri så hva var. En storebror vi tok for selvsagt. Nå vet vi mer.

Jonas Gahr Støre har mørke ringer under øynene. Som mange av oss. Slitne unge kommer inn fra Utøya og forteller hva de så, hvordan de svømte, hvordan de greide det. Det er fortsatt avsperringer i Oslos før frie gater. Nå gråter vi. Jeg har sett gråt, og selv grått, og jeg har hørt folk si at Oslo ikke blir den samme byen, men en annen by, en by som strekker seg langt over sin egen fatteevne. Og landet, dette lille landet som aldri mer blir det samme, noengang.

Kjære lille by. I kveld voktes du av soldater fra Forsvaret, det burde aldri vært nødvendig. Men det er det. Sov godt, fra slottet og bak der, mot Grorud og Ekebergåsen, alle sørgende på Stortorvet og fra landsende til landsende. Vi har erklært landesorg. Men: Byen er vår. Til og med soldatene våre smiler litt i kveld. Byen er vår. Byen er helt klart og definitivt vår.

Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

{ 43 kommentarer… Les eller gå til kommentarskjemaet og skriv }

Lakenskrekk juli 24, 2011

Nydelig, fra ende til annen. Dette er kjærlighet, andakt og puls.

Svar

Jakob Arvola juli 24, 2011

Takk. Vi fortjener det, nå. Fred med alle som våker i natt.

Svar

gunnhild juli 24, 2011

Ja, fred med alle som våker i natt. De er så forferdelig mange, og det skal bli så uendelig mange våkenetter.

Svar

Geir Olav Lisle juli 24, 2011

Godt.

Svar

Allan Klo juli 24, 2011

Du får det sagt, Jakob.
Takk.

Svar

Elin M Dahl juli 24, 2011

Takk! Vakkert beskrevet, skrevet…

Svar

Ca.Strømsnes juli 24, 2011

Du fant ordene, Jakob. De gode ordene. Takk:)

Svar

Trine Grung juli 24, 2011

Takk. Godt skrevet, som alltid

Svar

Inkan© juli 24, 2011

Oslo er også min by- tross jeg idag lever i Stockholm. Men jeg har mitt hierte i Norge -og jeg gråter med alle og banner de galne,extreme og okunnige.

Svar

Kirsti Cath Dahle juli 24, 2011

Vakkert. Takk!

Svar

Maryathome juli 24, 2011

Vakkert skrevet!

Svar

Maja Piraja juli 24, 2011

Nydelig.

Svar

Anbjørg Kolaas juli 24, 2011

Du har virkelig klart å fange opp stemningen med teksten.

Svar

Lothiane juli 24, 2011

Takk!

Svar

Inga Marit Grimstad juli 24, 2011

Kjære du, så godt du uttrykker det JEG føler. Mvh Ima

Svar

Marit Andersen juli 24, 2011

Takk for de vakre ordene du har skrevet. Ja, vi gråter – la oss fortsette med det og med å dele følelser

Svar

Lill-Johanne juli 24, 2011

Utrolig flott skrevet Jakob!

Svar

Guro juli 24, 2011

Tusen takk. Dette var intet annet enn vakkert.

Svar

Jakob Arvola juli 24, 2011

Det kommer til å gå bra. Vi klarer dette, vi. Til dere som har mistet noen: Vi står her.

Svar

AnaMe juli 24, 2011

Takk! Nydelig skrevet.

Svar

Kjerstin juli 24, 2011

Vonde, vonde dager. Og gode ord. Tusen takk for tårer og smil.

Svar

Elisabeth juli 24, 2011

Ja, vakkert skrevet.

Svar

Arthur juli 24, 2011

Jeg kommer kjørende til Oslo tirsdag hvis alt går som det skal. Vet ikke hva jeg skal gjøre der, annet enn å kjenne på. Vår by, Jakob.

Det må være noe i andre enden av dette.

Svar

Jakob Arvola juli 24, 2011

Det er det. Og jeg vil også fremheve soldatene, som smiler, slett ikke dystre, de svarer på spørsmål, hjelper folk å finne veiene, studerer turistkart, hilser og småprater. Og bærer skarpladde våpen. Ja, det er noe i andre enden av dette.

Svar

Tuva juli 24, 2011

Nydelig ord. Det er så godtvondt å gråte. En vakker måte å bearbeide på.

Svar

Sissel juli 24, 2011

Så flott skrevet!

Svar

~SerendipityCat~ juli 24, 2011

Det er så vakkert det du skriver, og videoen var nydelig. En fred over det hele vi trenger sammen med gråten. Får bare lyst til å gi deg en skikkelig god klem.

Svar

fruentimmeret juli 24, 2011

Takk skal du ha!!!

Du setter ord og bilder på det en hel nasjon føler.
Vakkert :)

Svar

Linda Olsen juli 24, 2011

Nydelig skrevet..

Mørke kan aldri fordrive mørke,
det kan bare lys.
Hat kan aldri fordrive hat,
det kan bare kjærlighet.
Martin Luther King

Svar

Hanne juli 24, 2011

Vakkert skrevet. Takk for dine ord!

Svar

Jakob Arvola juli 24, 2011

Godt å se dere alle sammen. Søndag kveld, Stortorvet. Den mettede, fuktige luften inne i domkirken under kveldsandakten, kveldsregnet damper av hår og klær. Utenfor: Blomsterhavet. Ungdommene som holder hender og gråter seg gjennom siste vers av «Ta hverandre i handa og hold». Paraplyer som deles med fremmede. Folk slipper hverandre fram med stadig nye blomster og lys. Den eldre mannen som rister av gråt og fortvilelse. Tv-stasjonenes satellittvogner og rullende redigeringsstudioer, reporterne som står på linje og rapporterer hjem med alvorlig blikk rett i kamera. Barn som i korte ordelag bli forklart hvorfor det er slik det er denne kvelden. Kveldsregnet, og den blå, duvende trikken.

Svar

Ilykke juli 24, 2011

Fantastisk vakkert! Takk

Svar

bjørn m juli 24, 2011

Hei Jakob. Takk skal du ha!!!

Svar

Siv Mansika Øyan juli 25, 2011

Jeg klikket meg inn på bloggen din i håp om å finne noen ord om situasjonen i Oslo. Etter og ha lest dette, føler jeg meg litt roligere. Takk så mye, Jakob.

Svar

Jakob Arvola juli 25, 2011

Natt til mandag. Blomsterteppet ved domkirken har vokst ut i fotgjengerfeltet. Takk selv, fine folk. Og så er det historien om gutten som bad for sitt liv.

Svar

Marita juli 25, 2011

Takk for vakkert innlegg. Det varmer !

Svar

demie juli 25, 2011

takk for det : )

Svar

ingvild margrete nilsen juli 25, 2011

Takk for de fine ordene om byen vår. Vår store, lille, fine by. Vi kommer oss gjennom dette, det er jeg sikker på. Tenker på alle de som har mistet noen, kjenner noen som har mistet noen, og de som er tatt i fra oss.. <3

Svar

Røsslyng - Dikt for dagen juli 25, 2011

Så godt å lesa! Har ikkje så sterkt forhold til Oslo, men teksten greip meg likevel. Takk!

Svar

Kristine juli 28, 2011

Utrolig godt skrevet og observert. Jeg har nå lenket opp posten din som dagens anbefaling på Lesernes VG.

Svar

Iftikhar Malik juli 29, 2011

Tussen takk for fin besekrivelse. Ja byen er vår :)

Svar

ingvild margrete nilsen april 16, 2012

Takk igjen, for at du skrev så fint når vi trengte det. Denne blogposten hjalp meg gjennom en tung dag med rettsak overalt.

Svar

Jakob Arvola april 16, 2012

Hei, ingvild margrete, velkommen hit, jeg håper dagen ble litt levelig, likevel. Vær snill med dere selv, det er noen uker igjen, men vi er mange som føler veldig med dere. Vi skal aldri glemme, vet du.

Svar

Skriv en kommentar

{ 1 trackback }

Previous post:

Next post: