God natt, lille by

24. July 2011

Vi må videre. Kjente dere den, dere også, denne livsgløden som pulserte gjennom Oslo by i kveld? Javisst, så lavmælte vi var. Jeg har sett Oslo i det fleste tilstander, Oslo som selvoppnevnt hersker over land og hav, aldeles hysterisk selvopptatte lille Oslo, fredsmegleren og all verdens skisports vugge, med alle piggene ute ved enhver innvendig mot at Oslo var verdens navle. Akkurat nå er Oslo vestens midtpunkt, men ikke på den måten det skulle være. Og hele Oslos sjel trekker seg tilbake, justerer seg etter gårsdagen, demper seg, smiler, legger seg tidlig, men fremfor alt: Gråter. Ja, vi gråter. Åpenlyst. Uten skam.

Jeg tror aldri i mitt liv at jeg har sett Oslo gråte, over noe som helst. Å gråte tilhørte Kontinentet, der er de mer følsomme, å grine, ja, det er de på landet, vi i by’n selger skinnluer på Stortorvet og nådde Sydpolen først, og vi oppfant bindersen og ostehøvelen eller var det motsatt, men vi gråt aldri. Det gjør vi nå. Denne byen, som var så tøff og skulle være vår alles, men bak fasaden var den en sårbar by, og vakker var den, den var som den tjukke storebroren vi alltid trodde at vi hadde tilgjengelig, men som hadde hemmeligheter vi aldri så hva var. En storebror vi tok for selvsagt. Nå vet vi mer.

Jonas Gahr Støre har mørke ringer under øynene. Som mange av oss. Slitne unge kommer inn fra Utøya og forteller hva de så, hvordan de svømte, hvordan de greide det. Det er fortsatt avsperringer i Oslos før frie gater. Nå gråter vi. Jeg har sett gråt, og selv grått, og jeg har hørt folk si at Oslo ikke blir den samme byen, men en annen by, en by som strekker seg langt over sin egen fatteevne. Og landet, dette lille landet som aldri mer blir det samme, noengang.

Kjære lille by. I kveld voktes du av soldater fra Forsvaret, det burde aldri vært nødvendig. Men det er det. Sov godt, fra slottet og bak der, mot Grorud og Ekebergåsen, alle sørgende på Stortorvet og fra landsende til landsende. Vi har erklært landesorg. Men: Byen er vår. Til og med soldatene våre smiler litt i kveld. Byen er vår. Byen er helt klart og definitivt vår.

Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

{ 43 kommentarer… Les eller gå til kommentarskjemaet og skriv }

Lakenskrekk July 24, 2011 at 3:37

Nydelig, fra ende til annen. Dette er kjærlighet, andakt og puls.

Reply

Jakob Arvola July 24, 2011 at 3:45

Takk. Vi fortjener det, nå. Fred med alle som våker i natt.

Reply

gunnhild July 24, 2011 at 11:32

Ja, fred med alle som våker i natt. De er så forferdelig mange, og det skal bli så uendelig mange våkenetter.

Reply

Geir Olav Lisle July 24, 2011 at 6:59

Godt.

Reply

Allan Klo July 24, 2011 at 9:54

Du får det sagt, Jakob.
Takk.

Reply

Elin M Dahl July 24, 2011 at 10:07

Takk! Vakkert beskrevet, skrevet…

Reply

Ca.Strømsnes July 24, 2011 at 10:13

Du fant ordene, Jakob. De gode ordene. Takk:)

Reply

Trine Grung July 24, 2011 at 10:32

Takk. Godt skrevet, som alltid

Reply

Inkan© July 24, 2011 at 10:52

Oslo er også min by- tross jeg idag lever i Stockholm. Men jeg har mitt hierte i Norge -og jeg gråter med alle og banner de galne,extreme og okunnige.

Reply

Kirsti Cath Dahle July 24, 2011 at 11:28

Vakkert. Takk!

Reply

Maryathome July 24, 2011 at 11:34

Vakkert skrevet!

Reply

Maja Piraja July 24, 2011 at 11:59

Nydelig.

Reply

Anbjørg Kolaas July 24, 2011 at 12:07

Du har virkelig klart å fange opp stemningen med teksten.

Reply

Lothiane July 24, 2011 at 12:59

Takk!

Reply

Inga Marit Grimstad July 24, 2011 at 13:12

Kjære du, så godt du uttrykker det JEG føler. Mvh Ima

Reply

Marit Andersen July 24, 2011 at 13:20

Takk for de vakre ordene du har skrevet. Ja, vi gråter – la oss fortsette med det og med å dele følelser

Reply

Lill-Johanne July 24, 2011 at 13:28

Utrolig flott skrevet Jakob!

Reply

Guro July 24, 2011 at 14:13

Tusen takk. Dette var intet annet enn vakkert.

Reply

Jakob Arvola July 24, 2011 at 14:22

Det kommer til å gå bra. Vi klarer dette, vi. Til dere som har mistet noen: Vi står her.

Reply

AnaMe July 24, 2011 at 14:40

Takk! Nydelig skrevet.

Reply

Kjerstin July 24, 2011 at 15:39

Vonde, vonde dager. Og gode ord. Tusen takk for tårer og smil.

Reply

Elisabeth July 24, 2011 at 15:49

Ja, vakkert skrevet.

Reply

Arthur July 24, 2011 at 15:52

Jeg kommer kjørende til Oslo tirsdag hvis alt går som det skal. Vet ikke hva jeg skal gjøre der, annet enn å kjenne på. Vår by, Jakob.

Det må være noe i andre enden av dette.

Reply

Jakob Arvola July 24, 2011 at 17:55

Det er det. Og jeg vil også fremheve soldatene, som smiler, slett ikke dystre, de svarer på spørsmål, hjelper folk å finne veiene, studerer turistkart, hilser og småprater. Og bærer skarpladde våpen. Ja, det er noe i andre enden av dette.

Reply

Tuva July 24, 2011 at 18:47

Nydelig ord. Det er så godtvondt å gråte. En vakker måte å bearbeide på.

Reply

Sissel July 24, 2011 at 19:04

Så flott skrevet!

Reply

~SerendipityCat~ July 24, 2011 at 19:24

Det er så vakkert det du skriver, og videoen var nydelig. En fred over det hele vi trenger sammen med gråten. Får bare lyst til å gi deg en skikkelig god klem.

Reply

fruentimmeret July 24, 2011 at 20:05

Takk skal du ha!!!

Du setter ord og bilder på det en hel nasjon føler.
Vakkert :)

Reply

Linda Olsen July 24, 2011 at 20:18

Nydelig skrevet..

Mørke kan aldri fordrive mørke,
det kan bare lys.
Hat kan aldri fordrive hat,
det kan bare kjærlighet.
Martin Luther King

Reply

Hanne July 24, 2011 at 20:19

Vakkert skrevet. Takk for dine ord!

Reply

Jakob Arvola July 24, 2011 at 20:24

Godt å se dere alle sammen. Søndag kveld, Stortorvet. Den mettede, fuktige luften inne i domkirken under kveldsandakten, kveldsregnet damper av hår og klær. Utenfor: Blomsterhavet. Ungdommene som holder hender og gråter seg gjennom siste vers av “Ta hverandre i handa og hold”. Paraplyer som deles med fremmede. Folk slipper hverandre fram med stadig nye blomster og lys. Den eldre mannen som rister av gråt og fortvilelse. Tv-stasjonenes satellittvogner og rullende redigeringsstudioer, reporterne som står på linje og rapporterer hjem med alvorlig blikk rett i kamera. Barn som i korte ordelag bli forklart hvorfor det er slik det er denne kvelden. Kveldsregnet, og den blå, duvende trikken.

Reply

Ilykke July 24, 2011 at 20:50

Fantastisk vakkert! Takk

Reply

bjørn m July 24, 2011 at 22:33

Hei Jakob. Takk skal du ha!!!

Reply

Siv Mansika Øyan July 25, 2011 at 0:05

Jeg klikket meg inn på bloggen din i håp om å finne noen ord om situasjonen i Oslo. Etter og ha lest dette, føler jeg meg litt roligere. Takk så mye, Jakob.

Reply

Jakob Arvola July 25, 2011 at 0:44

Natt til mandag. Blomsterteppet ved domkirken har vokst ut i fotgjengerfeltet. Takk selv, fine folk. Og så er det historien om gutten som bad for sitt liv.

Reply

Marita July 25, 2011 at 10:21

Takk for vakkert innlegg. Det varmer !

Reply

demie July 25, 2011 at 10:59

takk for det : )

Reply

ingvild margrete nilsen July 25, 2011 at 11:53

Takk for de fine ordene om byen vår. Vår store, lille, fine by. Vi kommer oss gjennom dette, det er jeg sikker på. Tenker på alle de som har mistet noen, kjenner noen som har mistet noen, og de som er tatt i fra oss.. <3

Reply

Røsslyng - Dikt for dagen July 25, 2011 at 19:26

Så godt å lesa! Har ikkje så sterkt forhold til Oslo, men teksten greip meg likevel. Takk!

Reply

Kristine July 28, 2011 at 17:42

Utrolig godt skrevet og observert. Jeg har nå lenket opp posten din som dagens anbefaling på Lesernes VG.

Reply

Iftikhar Malik July 29, 2011 at 10:58

Tussen takk for fin besekrivelse. Ja byen er vår :)

Reply

ingvild margrete nilsen April 16, 2012 at 18:03

Takk igjen, for at du skrev så fint når vi trengte det. Denne blogposten hjalp meg gjennom en tung dag med rettsak overalt.

Reply

Jakob Arvola April 16, 2012 at 18:06

Hei, ingvild margrete, velkommen hit, jeg håper dagen ble litt levelig, likevel. Vær snill med dere selv, det er noen uker igjen, men vi er mange som føler veldig med dere. Vi skal aldri glemme, vet du.

Reply

Skriv en kommentar

{ 1 trackback }

Previous post:

Next post: