Hans versjon

Jeg er av presseetiske hensyn interessert i hvilke hensyn folk vil vi skal ta i forhold til å viderebringe hans versjon av hendelsene. I hvor stor grad – i den grad vi får tilgang til det – skal vi fortelle hva han selv mener? Har han rett til å slippe til i media?

27 tanker om “Hans versjon

  1. Han har rett til å slippe til som enhver annen borger. Det er skammelig å se hvordan dere sensurerer og bearbeider hans vitnemål sikkert år før rettssaken kommer opp.

    • Licho Hansson: Men slipper enhver annen borger til i media? Skal han få det pga uretten han har begått? Er det rett? Når ble det en menneskerett å få åpne kanaler ut til folket…

      Plukk gjerne fra hverandre manifestet, det er ute og bør etter mitt skjønn ikke sensureres heller bearbeides med fakta og fokus på menneskeverd, om jeg kan være litt klisjefylt…

      Men han har ingen rett på å stille krav om oppmerksomhet, og at det handler om sensur om ikke mirofonen er der for han…

  2. Mannen er intelligent og har en plan bak alt han gjør. Jeg frykter som Petter Svaar at han skal spille media som et piano fra bak lås og slå. Pressen bør være bevisst på det og avgjøre hva de vil formidle. Tenk grundig gjennom hvilket bilde informasjonen han gir til pressen kan danne av ham. Men ved å bli sensurert vil han jo også «vinne» i hans øyne, og blant de som støtter hans meninger. Jeg misunner ikke de utfordringene journalister vil kunne stå ovenfor i tiden som kommer.

    Men, det virker som dere i pressen ikke har diskutert dette? Det kan være en idé å samles for å diskutere hvordan man skal forholde seg?

  3. Han har ikke RETT til at pressen skal fungere som et mikrofonstativ for hans forvirrede tanker.

    Som Lippestad har gjentatt gang på gang så lever ABB i sin egen verden, med «virkelighetsoppfatninger forskjellige fra noe annet menneske i verden».

    Og Licho Hansen, hvordan kan du si det er skammelig hvordan media sensurerer og bearbeider hans vitnemål før rettssaken er i gang? Det finnes ikke et fnugg av tvil angående skyldspørsmålet, det eneste spørsmålet er om han er psykisk oppegående eller rablende gal. Dèt spørsmålet er det ikke vi som skal avgjøre og media kan ikke påvirke utfallet heller.

    Det finnes ingenting det norske pressekorps kan skrive eller gjøre med ABB som kan sverte hans navn og skade han i nærheten av så mye som han har skadet seg selv.

    Kort svar Arvola: om media skal videreformidle noen av ABBs hatske budskap bør de samtidig ta seg tiden til å motbevise hans feilaktige slutninger og «fakta-opplysninger».

      • Media bør holde seg for gode til å spre åpenbare løgner eller hat-utsagn. Om ABB mot formodning skulle si noe fornuftig så kan det gjerne brukes, men jeg har mine tvil.

        Det er ikke ett «alt-eller-ingenting»-spørsmål. Hver uttalelse fra ABB bør vurderes hver for seg, og enten spres fordi A: Den er rasjonell eller «riktig», og verken sårer eller frustrerer mennesker unødig, eller B: Den er gal, og media setter fokus på hva som er galt i utsagnet og hva som faktisk er sannheten.

        Jeg tror det kan være farlig å ikke ta tak i ABBs meninger og motbevise hans «sannheter» og heller sensurere manifestet og alt han sier fordi vi ikke tør ta debatten.

        • Ja, og det er dette arbeidet som vi kan se kimen av.

          I dag søndag begynte jeg å lese dette såkalte «manifestet», – jeg setter det i parantes fordi det ikke er spesielt dekkende for hva ansamlingen på 1518 sider egentlig er. Jeg lette etter sammenhenger, nyhetspoenger og argumentasjonsrekker som lar seg gjengi med en viss anstendighet som kan rettferdiggjøre begrepet «manifest», men fant ingen. Jeg måtte ta flere pauser under lesningen, jeg har gruet meg til å lese det, og med rette. Dette er ikke noe «manifest», men et usammenhengende rør av villfarelser. Filosof Lars Fredrik Svendsen gir presise analyser av dette i Svenska Dagbladet i dag. Jeg har lest absurde teorier om befolkningsvekst, om kjønnsroller, om svik og om forbrytelser som kan gjøres legale i en ny verdensordning, og sett et oppkonstruert verdensbilde som ikke bare vitner om ensomme, forvirrede gutteromsfantasier, men også om en grov mangel på aldeles grunnleggende samfunnsforståelse. Fantasiene om hvordan man kan opprette fiktige gruveselskaper i Finnmark og Nordland for å skjule våpenfabrikker er bare ett av tallrike eksempler: Hvem med grunnleggende kunnskaper om industri og lovgivning vil villede sine tilhengere ut i et slikt fantasifoster?

          Og gutteromsfantasiene. I en fabelaktig kronikk i Aftenposten gir Ketil Bjørnstad ord til en så lenge, lenge etterlengtet debatt om ondskap.

          Hackergruppen Anonymous tar til orde for en verdensomspennende sabotasje mot «manifestet»: Alle som kan skal laste det ned, ødelegge det og legge inn meningsløse avsnitt for deretter å legge det ut igjen, slik at det til sist ikke finnes noen som vet hvilket «manifest» som er det ekte. En fascinerende tanke, men nei: For det første er de 1518 sidene meningsløse nok i seg selv. For det andre bør det tilbakevises, kollektivt og systematisk, av alle som leser, punkt for punkt og avsnitt for avsnitt skal dokumentasjonen ut, slik at neste gang det googles på det, vil det komme opp et hav av unisone og fargerike imøtegåelser. Det burde være gjort på noen uker med felles innsats.

  4. Jeg er litt delt her. Noe som er litt forvirrende og gjør at jeg stadig må ta noen tenkerunder med meg selv. Men jeg leser jo det jeg kommer over av informasjon om hva som foregår i hodet til massedrapsmannen. Jeg føler vi har rett til å vite. Selv om det samtidig føles litt feil fordi han ønsker nettopp dette. Kanskje derfor jeg er delt?
    For MEG er det på en måte godt å lese at hans virkelighet ikke stemmer overens med min egen. At han ikke tenker eller er som meg. Jeg finner litt ro når jeg ser at han ikke er som oss andre.
    Nå fabler jeg litt rundt her, kanskje svarer jeg på spørsmålet ditt, kanskje gjør jeg det ikke…

    • Selv har jeg lest deler av «manifestet» hans, og har fått et visst intrykk av personen. Men samtidig vet jeg at det er nærmest som en pressepakke å regne, som han sendte ut bare timer før angrepene. Han har en tanke bak alt han gjør, også den informasjonen han gir oss.

      Det som skremmer meg er at han er ikke så ekstrem i sine meninger – det er mange som deler hans syn på ting. Han kommer fra et online miljø som holder til på forumer og blogger, hvor man argumenterer de samme meningene på samme måten som han gjør. Forskjellen er at han brukte terror for å kommunisere sitt budskap, i håp om å inspirere andre. Det må han ikke få gjøre.

      • Det er nettopp det som er så vanskelig. At han er så iskald og beregnende at det er vanskelig å vite hvor grensen går mellom det som burde videreformidles og det som absolutt ikke burde det. Han nyter jo det faktum at han får bred mediedekning – og bør man mate det behovet han har for å få fram sine meninger og holdninger?

        Selvsagt må han ikke få bruke terror for å inspirere andre eller spre budskapet sitt, det er jo så feil som det kan bli. Men jeg tror mange sitter med veldig mange spørsmål om hvordan slik ondskap kan finnes i enkeltmennesker og har behov for å få en slags forklaring på dette som har rammet landet vårt.

      • I motsetning til Einar har jeg ikke lest noe av ‘mainifestet’. Men deler tankene og meningene hans her. Dere i pressen har et enormt ansvar her, hva skal kommuniseres eller ikke. Gi oss bare en brøkdel. Vi har ikke rett til å få vite alt. Denne saken er for spesiell til det.

        Inntil videre synes jeg det har liten hensikt å snakke om gjerningsmannens ytringsfrihet og hans rettigheter. Vi får være glad for at han ikke selv ble skutt; kunne fort blitt en martyr for sine meningsfeller.

  5. Jeg er kanskje gammel, men jeg trodde at varetektsfanger, med brev og besøksforbud, hadde meget begrenset mulighet til å uttale seg om noe som helst. Gitt Lippestads intervjuer, hva i alle dager skal du snakke med mannen om? At han kommer til å bli torturet i fengslet, hans manglende «uniform», hans ønske om Wikipedia etc?

    Mannen bør ha følgende rettigheter, en seng, mat og vanlige klær. Han er da ikke en mann som skal kunne stille ett eneste krav og jeg vil beklage det meget sterkt dersom en norsk journalist «tar seg en prat» med mannen for å formidle hans virkelighetsfjernhet.

  6. Heldigvis bestemmer en selv hva en vil lese eller høre. Har ikke lest hans manifest og skal heller ikke gjøre det. Det desidert verste med media er hvordan man klarer å trekke og dra ut en sak i tid med å bevege seg ut til aller siste «ekspertnivå» Jeg synes at man skal gi mennesker anledning til å kjenne på egen sorg.

  7. Det er fint at dere deler tanker og gir respons. I en kronikk i Aftenposten i dag kommer Helge Lurås, som er rådgiver ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, med en advarsel om å diskvalifisere meninger. Blant annet skriver han: «De som krever at folk stiller opp under fullt navn til enhver tid, gjør den demokratiske prosessen en bjørnetjeneste. Skal vi for eksempel ikke lenger ha hemmelige valg? Vi får inntrykk av at noen nå ser meningsutveksling som en trussel og ikke som en styrke. Man indikerer at det kan oppstå nye, skadelige meninger som en følge av meningsutveksling, at man holder visse tanker for farlig smittsomme og at for eksempel ytterliggående konservatisme er en forbuden frukt«.

  8. På den ene siden kan man tenke seg at det er helt greit å formidle hans budskap, fordi det viser hvor forstyrret han er. På den andre siden finnes det skremmende mange som tenker nesten helt likt som han – at den nasjonale kulturen utviskes pga innvandring og at det er regjeringens/sosialistenes skyld. Om dette er propaganda for å komme til makt ved å skremme folk, eller om de som sier dette virkelig mener det, er ikke lett å si. Uansett, så er det ikke medias jobb å fremme et budskap uten motsagn. Media skal gi et balansert bilde av virkeligheten. Det ble krevd ifm Maria Amelie-saken. Vanskelig er det, men ikke umulig.
    Så lenge pressen jobber for å gi et balansert bilde, så lenge de i tillegg til manifestet jobber for å bringe frem motargumenter, er det helt greit. Folk bør danne seg meninger etter å ha hørt begge sider. Hvis VG og DB fortsetter slik de har gjort, er jeg redd noen vil se på BAB som en helt og martyr. Alle bildene av ham, gjør at jeg oppfatter det som at han blir glorifisert. Ingen andre kriminelle har fått en slik behandling, men dette er mannen som skal gå inn i histioriebøkene, ikke sant? Jeg kan ikke si at jeg noen gang har ønsket å se hvordan en barnemorder så ut i histioriebøkene jeg har lest.

    Mulig hans gjerninger har ødelagt en god del for ham og hans meningsfeller, men ingen av oss kan se inn i framtiden. Manifestet er der ute og det bør tas grundig opp i media og diskusjonsforum – tas fra hverandre og motsis med argumenter, logikk og fakta. Vi kan ikke gjemme det nå, det er for sent. Men ja, vi kan gi det mindre oppmerksomhet i media, spesielt når det siteres derfra uten at noen motsier det. Sett utenfra, virker vi nok som besatte. Som om ingenting annet skjer i verden.

    • Takk for en fin kommentar, Stine. Jeg har selv store vansker med hver eneste melding jeg leser på radio om motiver og vitnemål. Det blir bare mer og mer absurd, ref kveldens oppslag om hans krav om Kongens abdisering og hans overtakelse av Forsvaret samt regjeringens avgang. Men skal vi la være å melde det? Det er jeg usikker på.

  9. Jeg undres om vi som nasjon er i ferd med å tolerere oss selv til det intetsigende, naive og platte.

    Jeg har to barn. En jente på 16 og en gutt på 18.
    Om denne gærningen hadde tatt livet av det jeg er mest glad i, hadde blodhevn vært det mest nærliggende.

    Mens nasjonen har brukt en uke på å snakke om kjærlighet, samhold og fred på jorden – har jeg fundert på hvordan jeg ville reagert om noen hadde tatt fra meg mine kjære på det mest bestialske vis.

    Sorry, men jeg sliter med å se at Toleranse og Det Norske Samholdet løser noe som helst for de som i dag lever i bunnløs sorg og fortvilelse etter den verste voldshandlingen i fredstid på norsk jord.

  10. Du siterer Helge Lurås med “De som krever at folk stiller opp under fullt navn til enhver tid, gjør den demokratiske prosessen en bjørnetjeneste. Skal vi for eksempel ikke lenger ha hemmelige valg?»

    Dette kan vel kalles piss og potet. Et valg er hemmelig, punktum. Men, når du ytrer det i en avis eller på nett, så bør du da i anstenighetens navn stå opp for dine meninger. Det har kanskje en gang tidligere hendt at jeg har vært enig med Frank Aarebrot, men når han kom med sin oppskrift «hvis du ikke tør å stå opp for dine meninger med å fortelle hvem du er så vil jeg ikke diskutere med deg. selv om det du sier er interressant» så ble det gang nummer to.

    Jakob, se på all den edder og galle som spyes ut i avisenes debattfora dersom du nevner ordet same, muslim, Koranen eller noe annet. De fleste som skriver om dette er i all hovedsak anonyme. Hvorfor?

  11. Tilbaketråkk: Myrstad's Blog » Blog Archive » Det sosiale mediebildet, på ondt, vondt og på godt.

  12. For egen del håper jeg dere tar hensyn til at jeg føler meg som et åpent sår. Jeg er ikke interessert i høre om hans versjon av hendelsene nå. Er faktisk usikker på om jeg noen gang kommer til å bli interessert i det. Men jeg må vel bare innse at en dag kommer nyheten basert på hans uttalelser, men jeg håper det tar tid før en slik nyhet kommer. Akkurat nå synes jeg det er upassende.

  13. @astronewth sa på twitter for noen dager siden: «Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonplikt». Det kan godt være at det sitatet er tatt fullstendig ut av sammenhengen. Det blir gjerne slik på twitter for min del. Men, det funker likevel.

    Det er så klart viktig at alle abbs rettigheter ivaretas, i forhold til rettsikkerheten, etterprøvbarheten og ytringsfriheten. Hvis vi ikke klarer å ivareta dette, på tross av ugjerningene han har utført, må vi gå i skammekroken alle mann.

    Men når det gjelder medias dekning av saken, så sliter jeg med å ‘belønne’ abbs ekstreme markedsføringsplan med å gi han den mediaoppmerksomheten han ønsker seg. Han følte seg ikke hørt gjennom blogginnleggene og leserinnleggene sine. Alle de akseptable kanalene for kommunikasjon og debatt var for ineffektive i abbs øyne. Han måtte gjøre noe for å sikre seg vår fulle oppmerksomhet. Og dette var plan B. I følge Lippestad (husker ikke hvor jeg leste dette nå), så føler klienten hans at plan B har vært vellykket og fungert som ønsket til nå.

    Nå sitter han i isolasjon og skriver på en tale han med stor sannsynlighet håper å formidle gjennom pressen/rettssystemet.

    Så klart kan alle hans meninger og manifest dissekteres og plukkes fra hverandre til det bare er ufarlige smuler og støv igjen. Det må vi gjøre, for bak en gal mann gjemmer det seg et tankegods som i aller høyeste grad er reellt og må tas på alvor, selv om det er subjektivt sop-i-hop som er blitt skrapet sammen for å skape en kontekst og en forklaring for gjerningene. Disse tankene lever i befolkningen vår. De må diskuteres og belyses.

    Jeg tror at dette kan gjøres uten å la abb personlig få lov til å komme til orde i mediene. Og på en måte er det, i mitt hode, en form for straff, å ikke gi han, personlig, den mediaoppmerksomheten han selv ønsker seg. Og å ikke gi han, personlig, den tilfredsstillelsen han vil føle av å ha det norske pressekorpset i hælene slik at de kan fange opp hvert ord og hvert grelle smil.

    Jeg innbiller meg at skuffelsen over folketomme gater uten lynsjestemning og mobb, og det å ikke se en eneste journalist som står og venter når abb føres til politihuset eller til domsstolen må være det absolutte nederlag for en sjel som heller ønsker å bli hatet enn glemt.

    • Takk for godt innspill, Silje. Jeg er usikker på om en boikott er den rette veien å gå, hvis det er det du mener media kollektivt skal bli enige om. Er det ikke nettopp da han mener han har rett? Vil han ikke da si at det nok var det han visste, pressen går i ledtog med makten og domstolen? Det er på den andre siden ikke spesielt viktig hva han måtte mene i forhold til sine såkalte «planverk», han var aldri i nærheten av å lykkes.

      Det er viktig for en kollektiv offentlighet å få være tilstede under åpne rettssaker, det er et viktig prinsipp i en rettsstat å ha innsyn i hvordan innbyggerne blir møtt av domstolen, hvilke lover som blir drøftet opp mot den opprinnelige siktelsen og etterhvert tiltalebeslutningen, hvilken argumentasjon som brukes av aktorat og forsvarer, og hva som til sist blir vektlagt under en domfellelse. Det er på langt nær alle poenger eller vitneforklaringer som kommer fram i domfellelses-dokumentet, og spesielt i saker der enkeltpersoner har saksøkt et system har jeg erfart at mange nyanser kommer fram nettopp i vitneboksen.

      Noen ganger hender det at rettens administrator (altså fagdommeren) henvender seg direkte til pressen og ber om sitatforbud. Dette skjedde meg senest i fjor vår da jeg dekket en rettssak, jeg fikk pent reise meg fra bakerste benk og love retten at jeg ikke skulle sitere fra et kommende vitnemål. Dette handlet om ting som hadde med personvern å gjøre, og jeg hadde ingen vansker med å etterkomme det. Noen ganger hender det at vitner blir hemmet i sin forklaring for retten av at det er presse til stede. Det er det lengste retten strekker seg i å instruere offentligheten, meg bekjent.

  14. En massemorders ytringer og skriverier er i utgangspunktet bare interessant for rettsapparatet. Alle vi andre, pressen inkludert, kan godt finne annet å sysle med. Slutt å tvære videre på denne saken. På tide å gå videre. På tide å leve og feire livet.

Legg igjen en kommentar til Jakob Arvola Avbryt svar