counter on godaddy

Sporenstreks skal vi tilbake

31. juli 2011

Oslo. Lørdag. Varmt. Et langsomt drivende skydekke, vakre sommerskyer topper seg over byen og glir dovent over en høysommerhimmel, samler seg, støter vennlig sammen, sier sikkert «Hallo!» til hverandre, en fyldig cumulonimbus glir opp på siden av en fjærlett cirrus og hilser «Fint vær i dag!», den fjærlette frøknen fniser og svarer «Hallo, du der nede, ja, om du bare kan holde på regnet ditt, så blir vel kvelden fin!», «Ja, vi får se, det er da tross alt lørdagskveld!» humrer den tykke før de begge sendes mot nye høyder av en god vind og blir borte.

Et guttelag fra Stakkevollan i Tromsø venter på bussen til Ekebergsletta, de skal ikke i ilden før i morgen, forteller de meg, treneren teller dem, flere ganger, regnestykket går opp, han er fornøyd. De gleder seg, ler i oppsprukne stemmeskifter, og de spiser is og tørker svette. I morgen skal de på banen for å forsvare Stakkevollans ære. Det er en vennlig kveld. Marte Michelet skriver godt og varmt i Dagbladet i dag at det nå for tiden er vennlighetens tid.

Det er lørdagsvakt i redaksjonen, vi ser konturene av et nyhetsbilde som retter seg opp, blir mer variert, verden kommer tilbake, det skjer andre ting igjen. På 17-sendingen leser jeg opp en nyhetsmelding om at det svenske svømmeforbundet vil droppe å lære barna brystsvømming og heller satse på crawl, grunnen er at barns naturlige bevegelser ligner mer på crawl-teknikken. Sverige, dette landet. Jeg kjenner at det går et smil i meg. Har lyst til å finne på tøysete ting igjen.

I tiden som kommer skal jeg gjennom denne bloggen fokusere på det estetiske og dele mer av en livsglede som står fritt og gratis til disposisjon for dem som vil ha det. Og jeg begynner med ordene og språket. Nå samles det inntrykk, fra ferier og fra jobbsommeren. Blogger skal i gang igjen, på skoler skal det skrives stiler, andre tar fatt på hovedoppgaver eller bare et postkort. Skriv et brev! Noen leter, helt forståelig, etter ord, andre har så mange ord at de farer ustyrlige rundt og ikke lar seg fange. Eller hva med å hente fram glemte ord? NRK kåret nylig ordet «sporenstreks» til Norges mest verneverdige ord.

I kveld skal dere, helt eksklusivt og bare her, få møte en blogger som kan sette fart i inspirasjonen og lokke fram det lille ekstra i ordene, og hvordan vi kan se på ordene med helt andre blikk. Det vil antakelig overraske noen at han blogger, men det gjør han altså, og det har han gjort en stund. Jeg møtte ham for noen dager siden, og han og jeg vil gjerne dele. Kontroversiell i sin lange karriere, og intet tyder på at han legger ned sin rødpenn med det første. Fordi jeg elsker, elsker språket. Og det er ikke en skam å stå fast i ordene i ny og ne.

Ps. Cumulonimbus greide å holde seg, og cirrus-frøknen viste seg aldri mer. De ble avløst av en stjerne på himmelen i Oslo, jeg vet ikke hva den heter.


Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

{ 4 kommentarer… Les eller gå til kommentarskjemaet og skriv }

Jartrud juli 31, 2011

Ordene og vennligheten! Livsgleden og det estetiske i det dagligdagse enkle! Gleder meg til å følge bloggen din videre, Jakob :) God helg

Svar

Paal Leveraas juli 31, 2011

Vakre og inspirerende ord. Takk.

Svar

Dnort august 1, 2011

Artig kar. Og for et godt smil!
Likte innledningen også…

Svar

Jakob Arvola desember 1, 2011

Har vi husket notatbøkene nå?

Svar

Skriv en kommentar

Previous post:

Next post: