Kalenderark, uten tittel

Året 2011 snuser på november: Er du snart her igjen? Det hviler seg mot de siste oktoberdagene, luter seg mot knirkende treverk i parkene, lemster av vindkuler og regnvær.

Det står enda en vinter pustende bak der et sted, den samler krefter i Atlanterhavet nok en gang, skal komme feiende ned åsryggene nordfra, kanskje en morgen, kanskje en kveld eller en nattetime. Neste år er forlengst i butikkhyllene, blanke ark for 2012 – er det bare meg, eller er det slik at neste år stadig kommer tidligere?

Kanskje er det på tide – og like godt først som sist – å tenke på nyttårsforsettene. Jeg måtte justere synet mitt i 2011, det kommer jeg på nå, når jeg ser på meg selv og året med andre øyne.

6 tanker om “Kalenderark, uten tittel

  1. Vakre ord og vakre bilder. Jeg mener bestemt at alt kommer tidligere nå. Både høst, jul, vinter og nytt år. Tiden går så fort. Eller kanskje vi bare har glemt hvordan vi skal stå stille et lite øyeblikk. Kanskje er det vi som haster framover raskere og raskere for hvert år.

    • Definitivt dette siste, slik kjenner jeg det. Men lærer du deg å kjenne igjen faresignalene, går det bra å hente seg inn igjen. Faresignal nummer én er når du tror at du har det travlere enn det folk rundt deg har. Latterlig enkelt, helt banalt, men det er faresignalet framfor noe.

  2. Her må jeg nok ty til en generalisering. Jeg tenker som så:
    Alt man ikke egentlig venter på eller gleder seg til, kommer plutselig på. Og hvor overrasket en blir avhenger igjen av betydningen en tillegger begivenheten.

    Sånn, all din undring redusert til to setninger…

Legg igjen en kommentar