Gud går aldri på Dagsrevyen

– Jasså. Så det sier du. Du sier at Gud snakker til deg. Hvilken dialekt snakker han, da? spør mannen fra Hedningsamfunnet og leverer mikrofonen videre til den eldre damen som har stanset på Egertorget. Hun retter ryggen, lar seg ikke affisere av sarkasmen:
– Han snakker en åndelig dialekt.
– Groruddialekt eller kanskje sørlandsdialekt? fortsetter den eldre herren fra Hedningsamfunnet, han ser ikke på sin diskusjonspartner, har festet blikket et sted bak slottet, eller er det mer bakover, mot Holmenkollåsen.
– En gang, fortsetter damen uanfektet, – en gang snakket Gud til ei lita jente i en afrikansk landsby. Hun forstod alt det han sa. Det beviser at Gud snakker en dialekt alle forstår.
– Jasså. Men hvis Gud finnes, hvorfor bryter han da ikke inn i Dagsrevyen med det han skal si? spør Hedningsamfunnet og har fortsatt blikket vendt mot vest.

Jeg får ikke med meg hva damen svarer, for jeg, med min tv-faglige bakgrunn, forsøker å se det hele for meg med mitt indre øye og øre: Om Gud virkelig tok over Dagsrevyen. Dagsrevyen er en svært komplisert teknisk, journalistisk og logistisk affære, sendingen er et høyteknologisk vidunder, en balansegang, en måneferd. Gud vet å holde seg unna slikt. Men om Gud likevel skulle falle for fristelsen til å blande seg inn? Vi går til regikontrollen:
– Klar kamera to. To. Og… kjør vb.
– Neste er Hege Moe Eriksen. Hege, er du klar?
– Moahaha.
– Hege, hører du?
– Jeg hører alt.
– Hege? Så rar du høres ut.
– Dette er Gud.
– Jasså? Hege, slutt å tulle.
– Jeg har noe jeg vil si.
– Det virker som om linjene har låst seg, Anders.
– Ja, jeg ser det. Hallo. Hvem der?
– Moahaha.
– Kom deg av linja, vi har en sending her.
- Få meg på, for faen.
– Aldri i livet.
– Jeg er Gud.
– Blåser jeg i.
– Vil du jeg skal gå til TV2?
– Gå hvor du vil, men kom deg av. Vi skal ha en live-rapport her.
– Vil dere ha penger?
– Penger?
– Jeg kan gå inn i hodet til kulturministeren og fortelle henne at hun skal øke lisensen med femti kroner. Og gi dere fem nye kanaler. Gratis.
– Skrulling. Gå av linja, sa jeg.
– Utakknemlige jævler.
– Takk til deg. Nina, vi er klar, det var litt linjetrøbbel her. Og klar kamera én. Én.

Nei. Gud holder seg unna Dagsrevyen. Det handler om redaksjonell frihet. Det burde selv Hedningsamfunnet forstå.