Haben Sie Angst?

18. mars 2012

Som norske tv-seere vet, går det repriser av «Derrick» på NRK2 klokken 17 hver mandag til fredag for tiden. Kjenner jeg NRK rett, er dette det siste vi ser til detektiv-helten fra Vest-Tyskland på en stund, kanskje for alltid. Få med dere et stykke europeisk tv-dramahistorie før det er for sent.

Hovedrolleinnehaver Horst Tappert og medspiller Fritz Wepper var fast følge for oss som vokste opp på sytti- og åttitallet. Gjennom hver éntimes-episode var vi vitner opptakt til drap og myrderier i overklassehjem der fruene stort sett gikk rundt i finstasen og ikke hadde annet å bestille, mens tvilsomme sønner og ektemenn var involvert i lyssky business på sen kveldstid eller natterstid i hustrige drabantkvartaler. Derrick og Klein ankom åstedet i tjenestebilen ulastelig antrukket til alle døgnets tider, og utover i serien ble det klart at ingen av de to var blottet for feil og mangler: De gjorde sine feilvurderinger, og i flere episoder ble de endatil forelsket i kvinner som stod svært nær ofre og vitner.

Horst Tappert hadde selvsagt ikke bare Derrick på sin merittliste. Han var en respektert skuespiller lenge før: Han spilte i stykker av Arthur Miller, Shakespear, George Bernhard Shaw og Friedrich Schiller lenge før tv-serien om den melankolske, avmålte Stephan Derrick kom i Europa. På film debuterte han i 1958. Og han hadde hele sitt voksne liv et sterkt forhold til Norge: Han var tysk soldat i Norge under okkupasjonen, og hadde hytte i Hamarøy i Nordland inntil sin død i 2008. Tappert ble gift med Ursula Pistor i 1957, hun lever fortsatt. Det samme gjør Fritz Wepper, som ganske sikkert savner sin makker på kontoret der drapssaker fortsatt ruller inn.

Jeg har tatt meg den grenseløse frihet å omredigere klipp jeg har funnet på nettet om Horst Tappert, og lagt litt lystig musikk til. Angst? Nein.

Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

{ 1 kommentar… Les alle eller gå til kommentarskjemaet og skriv }

Borghild mars 18, 2012, kl. 1:16

Noe av det jeg liker best med «Derrick» er når han tar frem ringpermene med sakspapirer, ringer fra telefon med ledning, Harry skriver på skrivemaskin og vitner beskriver eldre menn som «i midten av førtiårene». I denne vår digitaliserte, «evig unge» verdenen, er det fint å se oss tilbake til den tiden da førtiåringene var ulastelig kledd i dress og stram slipsknute…. Og samtidig være glad for at den tiden er ugjennkallelig over. Forutsigbarheten: detektimen hver fredag. Aldri på noen annen dag, og ingen mulighet til å velge en annen kanal. Det passer fint med en middagshvil hver dag kl.17.00. Av og til sovner jeg, men som regel klarer Horst Tappert og holde meg våken. Nostalgi og underholdning… det er Derrick det.

Svar

Skriv en kommentar

Previous post:

Next post: