counter on godaddy

Det skal koste å ha et ansikt

24. april 2012

Borte på SIANs nettsider går debatten i kommentarfeltene. For enhver som står for åpenhet er det et groteskt syn, der Anonym diskuterer med Anonym, en smørje av anonyme, ansiktsløse sinnamenn som forteller hvor urettferdig verden er, og hvordan verden egentlig henger sammen. Samtidig, et annet sted, går anonyme mammaer i strupen på hverandre i anonyme debattfora på mammanettverk. Hvor barn og unge skal finne fram i dette, hvilke rollemodeller de skal ha på nettet, er tidvis en gåte. Hva skal de egentlig tro, når pappa og bestefar vandrer anonymt fra kommentarfelt til kommentarfelt og banker opp annerledestenkende på kveldstid, mens mødre på formiddagstid anonymt diskuterer hvem som kan tenkes å være far til deres barn? Rådet bør være unisont: Vis ansikt. Det koster, men gjør det, likevel. Stå for noe.

Det er sinnamenn på 65 og oppover som er de anonyme, klassisk reaksjonære stemmene bak Anonym på nettsteder med islamhat, fortalte Klassekampen i dag. På VGs kommentarfelt tok det nøyaktig få minutter før akkurat den opplysningen ble kommentert. At opplysningen bringes av Klassekampen, er i visse miljøer grunn god nok til diskvalifisering av nyheten. Hvem som bruker ytringsfriheten sin til å spre sladder på mammasider er det ikke forsket like mye på. Og nå rettes fokuset mot de anonyme, unge nettspillerne som finner hverandre i onlinespill og forsvinner inn i en virtuell verden av krig og online-tokt. Det er selvsagt et viktig fokus, men vel så kritisk søkelys bør vi sette mot en voksenverden der forskjellen mellom en Facebook-post og virkeligheten, mellom slarv og empati, mellom hat og ubetenksomhet snart ikke er til å skille fra hverandre.

Kritisk journalistikk fremstår viktigere enn noensinne å hegne om. Uten en våken journalistikk ville det i tingretten i dag sittet en meddommer som forfekter dødsstraff på en halvåpen nettprofil. Uten en åpen, transparent granskning vil kommentarfeltene være overgitt etterforskere i Politiets Sikkerhetstjeneste, og uten dem som tar støyten ved realitetssjekk av påstander vil nettsteder som Wikipedia vokse til en jungel av synsing og omtrentligheter.

De anonyme forsvarer anonymiteten dels med at de vil føle seg beskyttet mot forfølgelse fra blant andre det offentlige. Men med respekt å melde: Dødslister over navngitte journalister, redaktører og samfunnsprofiler med ansikt er det de ansiktsløse som den terrortiltalte som selv står for.

Det er å håpe at sinnamenn og frustrerte mødre gjerne tar en ekstra tankerunde over tastaturet før de trykker enter: Kunne det tenkes at barna trenger andre helter enn en anonym nettprofil som kunne vært hvem som helst? For hos SIAN og på Barn i Magen heter jo alle det samme: Anonym.

Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

{ 38 kommentarer }

Arthur april 24, 2012

Der er mye grums i kommentarfeltene fra «Anonym». Det er klart du har vektige poeng, at vi mister hemningene de gangene vi går anonym og ikke trenger å fronte, ikke trenger å belemre oss med folkeskikk, hvor vi slipper løs reptilet i oss selv.

Selv er jeg skråsikker på å ha mistet mulighet for en eller to gode jobber, fordi jeg er finnes på google, og ikke har opptrådt anonym siden en gang i 2006, og da likevel med et gjenkjennelig nick hvor man i alle fall kunne ha funnet ut hvem jeg var hvis interessen var sterk nok.

Det hadde vært fint å slette, ikke fordi jeg ikke står for hva jeg skriver, selv om ironi og sarkasme forsvinner i bare tekst for de som ikke har kjennskap til hvordan jeg beveger meg på nett. Ironi finnes ikke. Tekst er sannhet – som da jeg sa til VG at «Det er rart de klarer å lage barn, så trangt som de bor» – og jeg ble sitert hos Internasjonale Sosialister på en side i forhold til «hva _makta_ sier».
http://intsos.no/index.php?id=2313

Som om det var annet enn et hjertesukk til en VG-journalist… Jeg er i alle fall på samme side som Donald Rumsfeldt.

Hva skal det koste da, å ha et navn og/eller et ansikt? Der jeg henvender meg i disse dager, i jobbsøk, hos beslutningstakere som holder sine egne ytringer til rundt kaffemaskinen, over hagegjerdene? Jeg må si at jeg angrer noen ganger, selv om jeg må stå for å være en netthore av dimensjoner.

Arthur april 24, 2012

Og så har vi denne, som jeg har gjort meg noen tanker om:

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Sosialt-selvmord-6809573.html#.T5cVuI470oY

Eivind Kjørstad april 25, 2012

Hvor mye skal det koste ? Er det rimelig å forlange at ateister som bor i Iran og blogger om sin hverdag, skal gjøre det under fullt navn ? Er det rimelig å forlange at tenåringer med konservative foreldre, som er homoseksuelle skal måtte delta i debatten under fullt navn ?

Jeg er enig i at man vanligvis bør bruke eget navn, eller i alle fall en fast identitet. Men jeg synes ikke det er rimelig å forlange at folk skal gjøre det når prisen er alt for høy, fordi samfunnet rundt dem er intolerant. (intolerant spenner fra ‘ser stygt på deg’ til ‘henretter deg’)

Jeg ser poenget med anonym støy – men mye av dette kan løses ved å knytte omdømme til pseudonymer – ikke alle vet hvem Conjecture Girl er, men det forhindrer dem ikke fra å kunne gjøre seg opp en mening om henne og hennes bidrag – uten å måtte vite navn og adresse.

http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F

Jakob Arvola april 25, 2012

Hei, Eivind. Nei, det er ikke rimelig at iranske ateister skal blogge under fullt navn, det er nettopp derfor vi skal verne om de som faktisk gjør det: Blogger systemkritisk om regimer der det er forbundet med livsfare å ytre seg.

Magne D. Antonsen april 25, 2012

Bra blogg, Jakob!

Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett!

Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [@] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

ANONYM april 25, 2012

Grunnen til at jeg er anonym (ikke sint) er:
Nettdebatter er for evig. De forsvinner aldri og jeg har ikke rettighetene til mine uttalelser.`
Hvem vet hva slags styresett vi har i fremtiden?
Jeg kan miste kunder pga. kontroversielle utspill.

Verst er det vel for journalister. Skriver dere én artikkel hvor dere tar til orde for at eksempelvis multikulturalisme er et dødfødt prosjekt, så har dere ikke jobb i 90 % av landets aviser.

For deg er dette ikke så lett å fatte, ettersom du fremholder SIAN som et eksempel. Da har du vel kanskje plassert deg politisk der du bør ligge ifht. fremtidig jobbmulighet.

Jakob Arvola april 25, 2012

Påstandene dine om journalister er rent sludder. Dette er et godt eksempel på hvor viktig faktasjekkende journalistikk er.

Arnt Karlsen april 25, 2012

..vi er selvsagt enige om at det skal koste å si noe dumt, rasistisk, krigsforbrytersk eller lignende, men det blir likevel litt feil å si at «det skal koste å ha et ansikt», det kommer an på hva man bruker dette til, bruker man det til å si noe klokt, viktig, eller rett og riktig, syns jeg det er rimelig at man skal tjene på det.

Peder Aas april 25, 2012

En ting er helt sikkert…. Hvis man krever fult navn fra alle, vil debatten bli politisk korrekt.

Anonym april 25, 2012

Hva hvis en barnehageansatt vil si fra om krikkverdige forhold ved arbeidsplassen? Hva om Jens Stoltenberg vil reflektere over noe som går i mot AP? Hva om man har et legitimt, men politisk ukorrekt syn som kan føre til vanskeligheter i forhold til fremtidig eller nåværende arbeidsgiver?

Problemet er ikke anonyme nettdebatter, men at folk ser seg nødt til å være anonyme for å kunne være ærlige. Med forhåndssensur får vi en debatt som kanskje er mer saklig, men den er ikke representativ.

Jakob Arvola april 25, 2012

«Problemet er ikke anonyme nettdebatter, men at folk ser seg nødt til å være anonyme for å kunne være ærlige.» Og det var ikke folk før de fikk lov til å vrenge magesyren i kommentarfelter?

Ole-M. Hadland april 25, 2012

Nei, de var ikke det. De var helt stille!

Doffen april 25, 2012

At anonyme nettdebattanter stort sett «vrenger magesyren» i kommentarfelter er en grov generalisering. Svært viktige meninger kommer til syne som følge av at man kan ytre disse anonymt, her undervurderer nok Arvola problematikken for den enkelte person å argumentere mot det politisk korrekte, eller de etablerte sannheter, uten å selv kunne beskytte sitt eget navn.

Videre undervurderes virkningen av en journaliststand som nær sagt er politisk ensrettet og i klar konflikt med resten av befolkningen gjennom sin meget sterke venstredreining. Det er disse som setter agendaen for den offentlige meningsutveksling og til dels dominerer den, det er disse som løfter frem de som ønsker å ytre seg, og det er disse som iblant stempler politisk annerledestenkende. Gitt slike omstendigheter er det en styrke å kunne uttale seg anonymt.

Det er i det hele tatt underlig at navnet til den som ytrer seg skal tillegges mer vekt enn selve ytringen. Her tar selvsagt Arvola feil; det er innholdet i ytringen som definerer dens verdi og relevans – ikke navnet bak den.

Hilsen Doffen, som for ordens skyld ikke er sint tross bruk av nick.

Jakob Arvola april 25, 2012

Hei, Doffen. At «venstrevridde journalister» setter dagsorden her til lands er, «løfter fram dem som ønsker å ytre seg» er ikke i nærheten av sannheten. Ikke i nærheten. Denne konspirasjonsteorien – jeg er ikke sikker på hvor den stammer fra, er det fra noe Carl I. Hagen sa en gang? – er en like fjern problemstilling nå som da den ble funnet opp. Jeg kan ta meg selv som eksempel, og utallige kolleger jeg har jobbet med opp gjennom 25 år som journalist: Det har aldri hendt at jeg eller mine kolleger har plukket ut ytringer til fordel for en venstreside. Heller ikke til fordel for noe annet politisk ståsted. Og jeg har skiftet politisk syn en rekke ganger siden valget i 1987 og skulle dermed utgjøre et tverrsnitt av både befolkningen og journaliststanden.

Sture april 25, 2012

Jakob Arvola er journalist og siterer fra Klassekampen – sistenevnte er jo en seriøs kilde og i sin tid prediket de væpna revolusjon. Og nå vil de sensurere «gamle sinte menn over 65 år».

Verken Rødt eller Klassekampen er tilhenger av demokrati og åpenhet – og har selv en stygg fortid ved å hylle autoritære regimer med massedrap på samvittigheten. Følgelig er det ikke overraskende at også disse kreftene er imot fri debatt og meningsutveksling.

Bli alltid skeptisk når de selvutnevnte meningselitister påberoper seg den rette tro og sanne lære. Dette er stemmen til diktatorer og maktmennesker – fra konger, kirken, keisere til de verste marxister i forrige århundre.

Tror visse journalister bør rydde opp i egne rekker – det er mye skit som skrives i media og nettdebattanter er tydeligvis en ubehagelig korreks for den selvutnevnte meningselite.

Snakk om reaksjonær arroganse – være engstelig for ord!

Vegard Pettersen april 25, 2012

En annen ting er at en rasist (på 65 eller under) faktisk driter i om han er rasist eller ei, og en idiot fatter ikke at han selv er idiot.

Debatten blir ikke bedre ved at disse sitte i halv-fylla og poster under fullt navn.

Enkelte fora har gjort det hele på en litt annen måte:
1. Håndhev regler for akseptabel oppførsel
2. Gi saklige advarsler
3. Samtlige proxy-tilkoblinger er utestengt

Dette har effekten at kan man ikke oppføre seg, så blir man PERMANENT utestengt.

Greven av Monte Christo april 25, 2012

Hei Jakob.

Du er politisk korrekt – og har en nobel og modig tilnærming til ytringsfrihet.

All kudos til deg.

Men de kloke mennene og kvinnene som kjempet for ytringsfrihet – de kjempet ikke for sånne som deg. De kjempet ikke for slike som har de «riktige» og «korrekte» tanker og meninger.

Ytringsfriheten ble kjempet frem for at de med kontroversielle og «gale» meninger og tanker også skulle få ytre seg – og gjøre seg synlige. Og likt prinsippet om at det er hemlige valg – skal vi også kunne ytre oss anonymt.

For eksempel. Mellom 53.7% og 83% av alle Nordmenn ønsker ikke flere ikke-vestlige innvandrere til Norge, ifølge det offisielle Integreringbarometeret.

Men det er ikke tilrådelig å ytre disse tankene offentlig, hvis du er advokat, lege, jobber i kommunen eller staten – eller hvis du er lærer, barnehageansatt osv.

Skal disse da ikke ytre seg om dette temaet – eller mener du at de skal gjøre det, og ta konsekvensene?

Du er ikke den skapeste kniven i skuffen Jakob – men jeg vil kjempe til slutten for din rett til å ytre deg!

Lammelåret april 25, 2012

For den som ikke vet hvem som er far til barnet vil jeg si at det er svært fornuftig å poste anonymt. Det er gode grunner til å være anonym på nett og avanonymisering fører ikke alltid til respektfull kommunikasjon, men den øker kanskje noe. Mulig at det heller kan føre til at færre uttrykker seg? Den som ytrer seg på nett kan iallfall bli motsagt, og det tenker jeg er bedre enn om personen blir sittende med fordommene sine i fred.

Jeg tenker at vi som har blogg også har et ansvar for hva vi publiserer av egne innlegg og andres kommentarer, det kan være vanskelig å vite hvor grensen går. Slik er det kanskje også for nettsteder med kommunikasjonsmuligheter? Det er stor forskjell på hva som aksepteres de ulike stedene og mye reguleres av deltakerne selv. Vi burde kanskje bli flinkere til å være tydelige på hva vi mener er akseptabelt og ikke?

Anonym – ikke anonym er en gjentakende debatt, viktig å ta opp, men jeg vet ikke om det noen gang fører til noen praktiske endringer.

Et godt innlegg, takk!

arne vizva april 25, 2012

Jeg ser du med riktighet får mye motbør for dine naive PK-meninger – du nærmer deg nesten Kardemommebytendenser – så jeg skal ikke repetere de mange gode motargumenter du møter, men bare komme med et tilleggspunkt: varslere!

Vi vet alle hvordan myndighetene og det offentlige offisielt har gått ut den senere tid og lovprist varslere som retter søkelyset mot kritikkverdige atferd og forhold i bedrifter, hos myndigheter og maktmennesker. Myndighetene har sagt at de skal gjøre alt de kan for å sikre at varslere kan få blåst i varselshornet uten at de blir utsatt for represalier. Vi vet også at den lovnaden har vært null verdt. Mennesker som har stått fram og varslet om kritikkverdige forhold har så godt som alle som en fått svi når deres identitet har blitt kjent.

Ja, varsling er et annet og viktigere aspekt av behovet for av og til å kunne opptre anonymt, enn behovet for å kunne kommentere avisartikler uten å oppgi fullt navn, men det er beslektet. Fordi det kan ofte være en vel så påkrevd oppgave å kunne rope ut mot samfunnets politisk korrekte konsensus i viktige saker. Å kunne klare å rive opp sementerte forhold som åpenbart kan forbedres, uten å risikere at «eliten» slår tilbake med den tunge PK-klubba. Det er bare slik et såpass homogent og uniformt samfunn som det norske kan utvikle seg videre, uten at det kun blir et elitistisk prosjekt!

Jakob Arvola april 25, 2012

Hei, arne
Fra et journalistisk ståsted (som er faglig og ikke har det minste med synsing å gjøre) er det åpenbart for meg at varsling ikke har noe i et aviskommentarfelt å gjøre. Jeg har jobbet med varslere, og noen av dem har et legalt ærend som du beskriver: de avdekker kritikkverdige forhold i en bedrift eller i en etat. Likevel finnes det «varslere» som ikke har annet ærend enn generell misnøye. Når jeg møter en varsler, bruker jeg og mine kolleger én eneste arbeidsteknikk: realitetssjekk av påstander før vi offentliggjør påstandene. Det hele er veldig enkelt: Har varsleren dekning for påstander som fremsettes? Kan varsleren fremsette bevis, eller har varsleren selv et motiv for å gå offentlig ut? Vi verner alltid, uten unntak, om varslerens identitet i denne prosessen, og ikke sjelden også i offentliggjøringsfasen. Som du sikkert vet er kildevernet hos journalister absolutt og definitivt, og verken redaktører eller enkeltreportere oppgir engang i retten hvilke kilder vi har dersom det er fare for represalier. Når jeg leser ulike kommentarer rundt omkring, blir jeg usikker på hvor stor erfaring mange har med journalisters arbeidsmetoder.

Vegard Pettersen april 25, 2012

Nå har jeg lest igjennom dette én gang til, litt grundigere denne gangen.

«Stå for noe.»
Akkurat den har du glemt å redegjøre for.

For en tid tilbake hadde jeg den gleden å utveksle diverse meninger med en betraktelig mer livserfaren kar enn meg, som jobbet i et totalt forskjellig yrke, og av den grunn ble eksponert for svært mange forskjellige mennesketyper.

Det var forskjellige ting jeg hadde å si, men til det meste bare nikket han litt høflig.
Så kom vi inn på dette med kommentarfelt i avisene.
Og jeg mente at det at avisene søkte å øke annonseinntektene ved å tillate hvermansen å kommentere på diverse utvalgte saker, egentlig var samfunnsmessig ugunstig.
Fordi, mente jeg, det førte til menneskeforakt, ved at folk ble klar over hvor mange dumme folk som eksisterer i dette landet.
Vanligvis styrer man unna diverse brune puber og tippekamp- og hesteveddeløps-kiosker og Café Latté-barer, men på internett blir alle disse folkene med sine meninger, presset isammen.
Og det er oftest de som ikke har noe grunnlag for å gjøre seg opp en mening, som ytrer den høyest. Og oftest.

Tomme tønner skramler mest, også i debatter, og hva er det egentlig man skal «stå for» ved å oppgi fullt navn?
Skal man stå for at man er idiot?
Skal man stå for at man tørr å være uhøflig?
Skal man stå for at man har skrudde, sære, halv-psykotiske meninger?
Skal man stå for at man poster halv-full?
Skal man lage seg like avatarer, stå frem med fullt navn, og føle gruppe-tilhørigheten og stoltheten som det gir, å bekjenne seg til «diverse» grupperinger av meninger?

Hvilken effekt er det du ser for deg at det vil gi, å «stå» for noe, som IKKE kan oppnåes ved fornuftig moderering og forumstyring?

Og har du en løsning for spam på e-post og en forklaring på hvorfor flymaten smaker mindre bra?

Jakob Arvola april 25, 2012

Hei, Vegard, svar på både denne og den tidligere kommentaren din, den første først: Har stor sans for dem som håndhever aktiv kommentarrøkt på nettsider, og jeg har like stor sans for journalister og redaktører som faktisk går i diskusjon med sine kunder.

Til dette med om man skal kunne stå for at man sære, «halv-psykotiske» meninger og at man er uhøflig: Jeg mener ja.

Hadde jeg en løsning på spam, ville jeg fått milliontilbud fra både den ene og den andre. Flymaten smaker mindre bra fordi den er masseprodusert uten engasjement. Det verste jeg har smakt er bacalao hos SAS i 1999.

Jeg synes du har gode poenger, takk for påpekning om det med annonseinntekter.

Vegard Pettersen april 25, 2012

Vi gjentar.

Sitat:
«Stå for noe.»
Akkurat den har du glemt å redegjøre for.

«Hvilken effekt er det du ser for deg at det vil gi, å «stå» for noe, som IKKE kan oppnåes ved fornuftig moderering og forumstyring?»
Sitat slutt.

Jakob Arvola april 25, 2012

Som jeg skriver i hovedinnlegget: Vær et forbilde, si til barn: Det er best å være den man er, gjem deg ikke bak en avatar eller et pre-designet profilbilde, men si hva du mener, åpent, ærlig. Skriv ikke ting du ikke kunne sagt ansikt til ansikt.

Jeg er for moderering og forumstyring, og jeg anerkjenner og jobber etter Vær Varsom-plakaten, også her på bloggen.

http://presse.no/Etisk-regelverk/Vaer-Varsom-plakaten

Vegard Pettersen april 25, 2012

Koker dette altså ned til «ærlighet er en dyd»?

Jakob Arvola april 25, 2012

Ja, i anstendighetens navn.

Vegard Pettersen april 25, 2012

Tja, høres ut som en slags påfugl-aktig prektighets-konkurranse.

Jeg foreslår at du kikker på lista i linken som «Eivind Kjørstad» postet.
Der er det en hel haug PRAKTISKE grunner til å være anonym.

Men altså for all del, du må jo gjerne være så åpen og ærlig som bare det, jeg bare synes at individet sine rettigheter til å foreta egne, praktiske valg, er gøye saker.

aaa@ april 25, 2012

Ingen som oppfattet Rollemodeller? Gled ut i kverulanti som vanlig…

Christian Øvre-Wiik april 25, 2012

Som ihuga Paradise Hotel-kikker og i likhet med deltagerne der entusiastisk tilhenger av 110% ærlighet & åpenhet om alt og alle, så er jeg selvfølgelig også 110% enig med deg, Jakob! Privatliv er bare noe ekstremhøyreorientert tull!!!

Heldigvis får vi snart innført en generell internettovervåkning av hele folket via det nye datalagringsdirektivet fra EU. Og forhåpentligvis også innført egne regler som gir overvåkningspolitiet rett til å fotfølge alle de politisk ukorrekte internettsinnamennene på 65!

Men én ting savner jeg: Hvor er registeret over hva folk stemmer ved våre kommune-, fylkes- og stortingsvalg? Det er jo ikke ulovlig å stemme her i landet. Det er jo faktisk en plikt! Så hvorfor skal ikke både familie, venner, naboer og arbeidsgivere få vite hvor vi står politisk? Såpass synes jeg vi skal unne hverandre, i god Paradise Hotel-ånd!

vargas12 april 25, 2012

Hei Jakob

Jeg ser poenget og er helt enig i at det må bli slutt på anonyme forum. Allikevel tviler jeg på påstand om at det er «sinnsmenn» over 65 som sitter og spyr etter og galle trygt bak en anonym profil. Det er nok heller et jevnt snitt over hele befolkningen, og heller kvinner og menn fra 16 til 50 som er mye i sosiale medier og ytrer seg.

De fleste over 65 som jeg kjenner har ikke tilgang til Internett, og vet knapt hva det er heller.

Når det er sagt så er det to forum som muligens er kjønnsbestemt uten at jeg vet noe om det, men verstinger av anonyme kommentarfelt er det okke som.

Dagbladet.no har flest anonyme «eksperter» i Norge. Tett fulgt av kvinnenes søple-sted nr1 Forumet til Kvinneguiden.no Der tror du nesten ikke på hva du finner skrevet.

http://www.vargas12.com/2011/10/kvinner-i-samfunnsdebatten-trakasseres-av-menn-med-darlig-selvtillit/

Vargas

daJust april 25, 2012

Etter å ha vokst opp med i utgangspunktet en rak rygg, evne til refleksjon og selvstendige tanker, med samfunnsengasjement, stilt spørsmålstegn ved mangt, er det helt på sin plass at jeg forsvarer det å være anonym i debatter i Norge.

Det er til tider ekstremt tøft å stadig kun bli møtt med intetsigende personangrep, nedlatende holdninger, sosial knebling, delvis utstøtelse fra enkelte grupper, respektløshet, latterliggjørelse etc. Dette er alvorlige ting å bli utsatt for.

De som utsetter andre for slikt, er etter min erfaring stort sett alltid ‘de politisk korrekte’. De som har fått opplest og vedtatt sannheter, og føler seg trygge i sin ‘politisk korrekte sfære’.
Det er ofte faktisk ikke rom for å diskutere saker på et saklig grunnlag. Det er nesten umulig å komme i posisjon for å argumentere på et ordentlig vis. Årsaken? Latterliggjørelse, nedlatenhet, utestenging etc. som er de feiges middel mot de som, engang rakrygget, kan stille spørsmålstegn ved ‘det politisk korrekte’.
Over lang tid tærer den slags manglende respektløshet på et menneske.

Vis meg respekt – alle dere ‘politisk korrekte’ – hver gang jeg finner grunnlag for å ta opp delikate spørsmål – og jeg skal med glede vise navn og ansikt.
Men det vil ta lang tid før vi får endret holdningen til alle disse ‘politiske korrekte’ nok til at den risikoen er borte.
Altså FØRST: Respekt mellom mennesker – SÅ kan ansikt og navn komme frem.
For jeg er ikke feig.
Jeg nærmer meg derimot heller å bli utmattet av mangel på respekt og saklighet.

Bør jeg egentlig holde kjeft synes du?

Jakob Arvola april 25, 2012

Svar: nei.

Anonym Ukjent Anonymesen april 25, 2012

Er det ikke noe som heter «Fra barn, anonyme og fulle folk hører man sannheten?»
Å kreve navn og kanskje ID fra meningshavere er ett forsøk på å skremme bort de som innehar «gale meninger» til å delta.
Husk på att det var svært politisk korrekt å være nazist i Tyskland i 1940-45.
Att var politisk korrekt å være kommunist i Sovjet-Unionen.
At det ganske sikkert er ekstremt politisk korrekt å være tilhenger av Kim Il’ene i NordKorea.
Att det var politisk korrekt å være for islamisering i Europa i tidsrommet 2000-2020.
Det kan se ut som politisk korrekthet fort kan bli en farlig instrument i hendene på «ledere».
Gjør som jeg sier og du vil være trygg i flokken, stikk kjepper i planene mine og du vil være «utenfor» og da kommer flokken og tar deg.

Nobody Special april 25, 2012

Du gjør noen gode poenger Anonym.

Ved å kreve sporbarhet fra alle i en debatt, luker man effektivt ut dé som innehar en annerledes mening en det politisk korrekte flertallet; og man mister dermed en viktig stemme.

Idioter finner man over alt, men man skulle tro (og jeg håper) at oppegående mennesker klarer å bla forbi åpenbart useriøse kommentarer uten å føle seg så affisert av dem at det går på privatlivet løs.
Ubegrunnede verbale personangrep betyr absolutt ingenting.

Å kreve fullt navn av debatanter og hindre folk i å bruke proxy; er som å kjøre samme stil som i Kina hvor forum medlemmer må registrere med fullt navn og personnr. slik at myndighetene kan følge med på deg og dine evt. radikale meninger. (I Kina er man radikal om man feks. mener at demokrati og menneskerettigheter er viktige temaer.)

Og nå må man huske at «radikale meninger» er ett fulstendig relativt begrep. En radikal mening trenger ikke være annet en «ikke akseptert av den store majoritet».

Feks, hadde det i Norge vært normalt og dagligdags å banke opp kona litt når hun er ulydig, (for hennes eget beste såklart) slik at hun «lærer»; så hadde man vært radikal om man snakket høylytt om kvinnerettigheter og likeværd.

Men i Norge så er normalen at man IKKE banker opp kona for å «korrigere hennes oppførsel»; og det er dé som mener det er greit å slå som er de radikale, ikke omvendt.

Skal man kreve full sporbarhet av nettdebatanter, vil man som sagt miste en viktig stemme i debatten. Stemmen som skaper en kontrast til hva som er allment akseptert.
Man risikerer plutselig jobben og privatlivet ved å blottlegge seg for hele nasjonen ved å ytre en mening som går imot flertallet; og det smarteste for en person med annerledes meninger vil da være å bare holde kjeft.

Ergo, en stemme tapt i debatten.

Mvh, Nobody Special
Anonym og stolt.

Anonym april 25, 2012

Som nevnt av andre så er det for tiden problematisk å uttrykke meninger som ikke samsvarer med den vedtatte sannhet, og når man i tillegg sensurer bort innlegg man ikke liker (som på denne bloggen) så får man et skjevt inntrykk av rikets tilstand.
Flere vil føle seg utenfor og fremmedgjort, og får følelsen av å ikke bli hørt.
Dette øker frustrasjonen blant mange, også for de som allerede er på bristepunktet.

Nikolai Hoftun april 25, 2012

Jeg har selv hatt en nettside under fullt navn, og blir mobbet for mine meninger. Bare jeg går på butikket blir jeg mobbet av barn med foreldre selv om jeg selv støtter FNs barnekonvensjon…

Jeg selv vil oppfordre alle til å kommentere under anonymt navn.

Vennligst hilsen Nikolai Hoftun
Noe av det siste jeg gjør. Min nettside er nede og når jeg får råd, skaffer jeg meg et anonymt domene….
Det er ikke de som bruker ytringsfriheten sin som er problemet…..Selv om de mener mye stygt… Men det er de som blir angrepet av presse og andre….

Espen D. H. Olsen april 25, 2012

Dette var et betimelig innlegg i en viktig debatt. Jeg debatterer med fullt navn, med alt det måtte medføre av synlighet. Men, synligheten er ikke det «verste». Det verste er anonyme eller pseudonymiserte motdebattanters tilsnikelser og insinuasjoner basert på Google-søk rundt din person. Jeg har fått flere e-poster av motdebattanter på en såkalt islamkritisk nettside. Når jeg svarer at jeg ikke vil diskutere privat med folk som er anonyme så anklages jeg for å være paranoid?!?! Jeg anklages for å være del av en Oslo Vest-klikk. Jeg latterliggjøres som en ignorant selv om jeg er forsker, osv. Det er alskens «noble» grunner til å være anonym, men i bunn og grunn handler det for meg om at debattanter ikke tør å stå for meningene sine. En levedyktig offentlighet er avhengig av debattanter med ansikter som rettferdiggjør og begrunner sine argumenter i åpent møte med andre. Dette er det mange som ikke har forstått. De tror offentlighet og debatt bare handler om retten til å ytre hva som helst. Offentlighet er det motsatte. Det er åpen meningsbrytning mellom likeverdige debattanter. Er den ene anonym og den andre åpen så er dette fraværende.

Jakob Arvola april 25, 2012

Du fikk siste ord i denne debatten, Espen.

Previous post:

Next post: