Svaret

26. April 2012

Mens jeg går gjennom gatene i silregnet ser jeg trikken stå med nødblinkerne på. Det er rett og slett for mye folk i gatene. Trikken minner meg om trikken som stod parkert nøyaktig på samme sted den 25. juli i fjor, med blomster langs vinduene, under rosetoget. Det er et nytt rosetog i dag. Det går puljer på puljer på puljer med allsang mot tinghuset, en strøm av varme hender, roser og våte paraplyer på vei fra Youngstorget, en ustoppelig, fredelig mengde mennesker. Vi skulle bare synge sangen på Youngstorget, men den fortsetter oppover gatene. Lyden av fire politipatruljer på hester blander seg med sangen. I stålsperrene på tinghuset gror det opp et rosehav.
Vitnene og overlevende fra regjeringskvartalet ble møtt med sang.
– Han har fått med seg at det skjer noe på utsiden her, sa forsvarer Geir Lippestad.

Tomm Kristiansen i NRK forteller at han har sittet og svart kolleger fra hele verden i dag for å forklare hva det egentlig er vi driver med.
– Jo, altså, vi synger en barnesang mot drap og intoleranse, dette er et folkelig initiativ etter det han sa i retten for en uke siden, har Tomm forklart hoderystende amerikanere. Våre allierte har sine egne metoder, men det er opprør i rekkene: I natt avskaffet også delstaten Connecticut dødsstraff, det er nå totalt seksten delstater som har sluttet med det.

Et av vitnene i dag var en 24 år gammel kvinne, som hadde tatt bachelor i statsvitenskap ved påsketid i fjor. Klokken 1527 den 22. juli ble hun slengt ut av resepsjonen i høyblokka, hukommelsen ble radert, og i dag leser hun bøker på ungdomsskolenivå. Men hun sier til Oslo Tingrett at hun skal opp igjen.

Det var ventet rundt 5000. Det ble minst 40 000, opplyser politiet i ettermiddag.

Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

{ 2 kommentarer… Les eller gå til kommentarskjemaet og skriv }

Dnort April 29, 2012 at 13:11

Jeg er lagd slik at når “alle” er enig om noe, så er det noe som ikke stemmer…
Leste i ei avis om hvordan norske barn aldri blir utsatt for noen ordentlige utfordringer. Og når de en sjelden gang kommer i en vanskelig situasjon, blir de paralysert.
Også jeg er passifist og tror på at det gode i mennesket kan fremelskes. Men, har mange ganger tenkt tanken: “Tenk at ikke en eneste en av ungdommen på Utøya prøvde på noe annet enn å flykte eller gjemme seg.”

Reply

Maya April 30, 2012 at 8:53

Rørende… @)–,–‘—–

Reply

Skriv en kommentar

Previous post:

Next post: