Sans og samling

Syn: En halv gåseplog kommer halsende sørfra mens jeg svinger inn på jobb ved femtiden i morges. Plogen har mistet det ene skjæret, det er bare tre gjess igjen, men de holder sin del av v-stilen og flyr på skrå linje i retning Tøyen, det er som om man kan høre dem:
– Kommer vi for sent? Har det skjedd noe?
– Gjess, det er sommer og ingenting er pes, det ække no stress, vi bare sitter her og tenker, svarer det fra de løse fuglene ved Kirkeristen, – hvordan var det i Syden?
– Jotakk, fint vær. Noe turbulent over Biscaya, men det er jo ikke noe nytt.

Lukt: I går kveld, da sola senket seg, en svak og rørlig varmedis over tørre fortau langs Trondheimsveien, to åpne restaurantdører, et krydder jeg ikke fikk tak på, blandet med fet lukt av svidd trekull, noen strøk forbi med lukt av en sorgløs dag på Sørlandet, i den bukta der jeg svømte forbi en hylle i et svaberg som noen trodde var bortgjemt, men ikke hvis man kom svømmende, noe hun ikke hadde tatt høyde for. Hun hadde ikke mer å gå på. En grønnsakshandler spyler fortauet. Det damper. Det er noe gresk, noe rosmarinaktig, som lukten rundt henne som står øverst på strandpromenaden i Parga og selger grillet mais mens drosjesjåførene gestikulerende diskuterer Nato i kveldsvarmen.

Lyd: Siste trikk som skramler seg opp mot holdeplassen. En kort, summende stans. Summingen av elektromotorene som setter fart mot nest siste holdeplass. Et svakt sus, lyden som man ikke helt vet hva er, på fagspråket kaller vi det atmosfære eller ambience, det er den lyden som oppstår når lufta plukker opp det som tilsynelatende er lyden av ingenting. Atmosfæren blir brutt av distinkte skritt: Det går høye hæler langs et fortau, taktfaste smell mellom mursteinsveggene før en port blir låst opp.

Smak: Godt smørstekt sopp som slipper fukt og damper som en regntrukken granskogsbunn, de mørke skivene smaker salt og alkalisk, pepperaktig ettersmak, det skal ikke mer til. Jeg undrer meg over hvor resten av gåseplogen ble av, hvor de hektet seg av trekket og hvorfor de var så forsinket. De finner alltid sammen igjen.

2 tanker om “Sans og samling

Legg igjen en kommentar