Gjenglemte somre

25. september 2012

Jeg fant en gjenglemt kurv jordbær i øverste hylle i fryseskapet.
Og jeg kan ikke begripe hva jeg tenkte på, visste jeg ikke at jordbær smaker best når de kommer ferske? Så sitter jeg her og spiser vassne jordbær fra en sommer som nå forlengst er over – jeg må nesten snakke hardt til meg selv: Grip sommeren når den er her, frys den ikke ned. Lettere sagt enn gjort når man har sin opprinnelse fra et sted i landet der sommeren varer fra de russiske elveløpene går opp, og til isvindene fra Barentshavet og Nordøst-Atlanteren finner det for godt å vende seg mot kyststripen. Hva kontraster til det kan være: Jeg besøkte nok en gang et sørsvensk landskap for en drøy uke siden, der bøndene pløyet opp åkrene, sveipende med traktor harvet de opp neste sesongs furer der det skal gro raps og rug, hvete og varmeelskende vekster. Potetene stod fortsatt, og gulrøttene skal snart opp, helt ut i oktober, men jordbærene er forlengst borte, de ligger som fjerne minner av en bryggedans med et kyss for noen, eller en gjenglemt kurv med håp for andre, rimete i kantene, vassen, men absolutt ikke uspiselige i september.

Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

{ 5 kommentarer… Les eller gå til kommentarskjemaet og skriv }

Eva S september 25, 2012, kl. 21:41

Takk for at du gjør det du gjør, Jakob! Takk for at du deler bilder, tekst og leser slik bare du kan lese. Nå kan jeg arkivere sommeren, og denne filmen, og vite at jeg er klar for det som måtte komme av høstvær og vintervær. Og så kommer det jo til slutt en ny sommer.

Svar

Ingrid B september 27, 2012, kl. 13:48

Frosne jordbær fungerer kjempefint som isbiter i drinker utover vinteren. Noen vil kanskje rynke på nesen over dette, men jeg legger dem i champagne på nyttårsaften. Kanskje var det noe slikt du tenkte på da du la dem der?

Svar

Jakob Arvola september 27, 2012, kl. 15:20

Nei, men god idé. Jeg kommer fra en sanke-kultur der overgangsvinduet mellom høst og vinter stenger på denne tiden, så det var nok noe bak i ryggmargen.

Svar

Pia oktober 2, 2012, kl. 22:23

Finnmarksjenta i meg fryder meg over at høsten nå er her. Mørke høstkvelder etter en lang sommer med kun lys. Ah. Fantastisk. Sommeren har vært vakker. Men høsten. Høsten er min venn. Min aller beste venn.

Svar

Søvnløs bloggleser januar 13, 2013, kl. 4:18

Poetisk vakkert. Både ordene, bladene som blafrer en tidlg høstdag og stemmen som minner om at det blir en ny sommer. Og at det strengt tatt ikke er nødvendig å leve på en diett av kokosnøtter, fisk og gamle minner.
Jeg husker forresten også best solskinnsdager. Det er en fin ting, å huske lykkelige øyeblikk. Minnet kan være velsignet med å tilsløre detaljer som speilglatte fortau eller overskyede sommerdager. Spesielt dersom man husker hvorfor man uansett var lykkelig.

Svar

Skriv en kommentar

Previous post:

Next post: