På eskimoers vis

Det fryser på. Nettene er på sitt mørkeste, det er forskjell mellom syd og nord:
– Du er vel klar for en fest? sa hun, dette er en god stund siden. Så lenge siden er det at jeg allerede har rukket å se en hel del ned i dypet av hva hun bød meg opp til.
– Ja, for du er jo nordfra, du også?

Det frøs på. Jeg våknet opp med en helvetes hodepine.
– Stikk fingeren i halsen, så ordner det seg, sa hun, tente en Petterøes Lys Blå og var klar for den neste festen.
– Ja, for du er vel nordfra, du også?

Det frøs på, men hun var vant til kulden. Hun hadde tjuetre ord for ‘pikk’, nitten ord for ‘fitte’ og et utall begreper for ‘pule’, men et fåtall for ‘anstendighet’ og ‘nærhet’. Men så var hun da nordfra, hun også.

Det fryser på. Nettene er på sitt mørkeste, det er forskjell mellom syd og nord. Det er på denne tiden at denne forskjellen er på sitt aller mest betydningsfulle.

2 tanker om “På eskimoers vis

Legg igjen en kommentar