Denne uken stengte – til og med – India telegraflinjene sine. Morsesignaler linjelangs er over. Ikke i én eneste verdensdel går det nå an å gjøre seg forstått med prikker og streker. Som siste stat i verden stengte India den 15. juli 2013 verdensforståelsens behov for prikker og streker.

Vi må fra denne helgen kommunisere med annet enn korte og avtalte beskjeder. Telegrammer eller prikker og streker er historie. Hvis du fra denne uken ikke kan – eller orker – eller gidder – være meddelsom, så er det ingen som forstår deg. Det er slutt nå. Nå må vi formulere ord. Nå må du si hva du mener.

Vi ler. Jeg ler: Vi tenner myggspiral, du gir av deg selv, du slår opp forteltet til campingvogna, vi ler – men vi vet det begge. Jeg hater latteren din, hater måten du fyrer opp grillen på. Vi holdt ungene så høyt. Men det du ikke vet, er at jeg har bestemt meg: Dette ble den siste sommerferien. Jeg så at du gjorde ditt beste. Men sannheten? Ditt beste? Det var aldri godt nok. Det er slutt nå. Du kan ikke formulere deg slik mer. Du kan ikke. Jeg begriper ikke hva du sier. Snart tjuende juli. Men jeg holder lyttevakt i et døgn til. Ett eneste døgn til: Har du noe å si? Jeg holder vakt gjenom natten. Etter denne natten – natt til lørdag – er det for sent. Etter det: Da begriper jeg ikke hva du sier. Det er slutt nå. Nå må vi formulere ord. Nå må du si hva du mener. Det er din aller siste sjanse. Jeg skal vurdere det. Men når vi kommer hjem: Det skal mye til.