Strykninger til sisteutkast

Usammenhengende misnøye.
Og hun føler seg ensom men kan ikke si det og der begynner en ny serie på tv og så slipper de å snakke sammen i kveld, også, og slutten av årets juleferie, det nye året, med all sin gru, kommer nærmere, men nå er det jul med sin glede og barnlige lyst og ja, vi snakkes vi, vet du.

Marius er survete, hun tar ham over armen, bærer ham inn på soverommet, en gutt hun elsker overalt, kort godnatt-historie, fjernsynet står på i stua, hun hører at mannen skifter kanal, Discovery, noe om store maskiner. Hun bretter klær. Det er hennes oppgave.

Og etterpå. Etter leggetid. Hun ringer sin bror i Nord-Norge. Han og snakker. Snakker og snakker og snakker. Hater ham? Hun hater ham.

Hun gjør det selv i dusjen. Uten at… Eller joda: Han vet det,  at hun elsker ham. Hun ringer opp han fyren i Langesund, skrur servantkranen på fullt for å overdøve stønningen hans fra telefonen, onanerer, kommer svært fort og rykkende på badegulvet, hun behersker seg, mens han fyren i Langesund snakker lavt og meningsløst og latterlig i telefonen om hvordan han har lyst til å ta på henne.,  sier at han må slutte å besvare telefonsamtalene hennes på denne tiden av døgnet når hun er kåt, at det er ingen mening skapt i dette.

 

Legg igjen en kommentar