Noe senere

Jeg har vært hos optiker her i byen før. Hvordan dét gikk? Les dette først, les deretter nedenforstående fortsettelse, nesten et halvt år senere.

Jeg vakler inn. Hadde vel håpet at det ikke skulle være den samme dama, men det er altså det:
– Værsågod? Å faen. Det er du, ja.
– Ja. Hehe.
– Hehe. Du kom tilbake, ja.
– Joda. Går bra her? Bedriften går bra, og alt vel?
– Kutt ut smalltalken. Se på meg når jeg snakker til deg.
– Skulle vel gått til Specsavers.
– Du er hos Specsavers.
– Åja.
– Så. Hva kan jeg hjelpe med?
– Jo, altså, jeg trenger vel nye briller.
– Sier du det, du. Igjen. Og da..?
– Og da…
– Og da trenger du vel..?
– Da trenger jeg vel en…
– Si det.
– Da trenger jeg vel en sysstst.
– Du mumler. Si det høyere.
– Synstest. Jeg trenger en synstest.
– Si det en gang til. Du trenger..?
– Jeg trenger en synstest.
– Høyere.
– JEG TRENGER EN SYNSTEST! DEN TIL FIREHUNDREOGNITTIFEM KRONER! Fornøyd nå?
– Ah. Det er så deilig når du sier det slik. Denne veien.
– Hold hånden min. Led meg. Jeg kan ikke se.
– Glem det.
– Hvor skal vi?
– På bakrommet. Moahahaha.
– Det tør jeg ikke. Jeg er mørkredd.
– Ja?
– Ja. Jeg er så mørkredd at hvis lyspæra går i kjøleskapet, tør jeg ikke hente brunosten.
– Du er teit.
– Ja.
– Men det kler deg. Sett deg. Hva står det her?
– S-e-g-w-a-y.
– Bra. Bestått.
– Hvorfor står det det?
– Tidens løsen. Kom nå, så går vi til kassen. Ta hånden min.

Legg igjen en kommentar