De sa

De sa at øyenstikkerne stakk ut øynene på folk.
Folk? Hvilke folk? Var jeg blant dem?
Jeg testet dette. Jeg la meg ned i lyngen, med øynene åpne og munnen lukket,
for ikke å få fluer i munnen.
Jeg var elleve år. Utsatte meg for det verste: Å få øynene stukket ut.
Jeg sperret øynene opp, øyenstikkerne svirret rundt hodet mitt, men alt jeg så var øyenstikkere som gjorde alt de kunne for å unngå meg.
De ville ikke en gang se meg i øynene.
Jeg var så skuffet da jeg reiste meg. Noen hadde løyet. Jeg var ikke blant folk.

2 kommentarer til «De sa»

  1. Hei Jakob! Mitt forhold til deg er Morgenklubben. Men ikke før nå har jeg googlet deg, og så finner jeg denne siden. For en forfatter! Blir mer Arvola lesning på meg fremover!
    Og ang dette innlegget; ante ikke at vi kunne ha noe til felles, men har gjort akkurat det samme selv!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *