counter on godaddy

Jeg må skrive

Jeg skal gi deg noen grunner til å skrive, og til å like bloggverdenen. Bli med til en dal som jeg hadde helt for meg selv, og som jeg fortsatt besøker. Jeg eier en dal, er det ikke flott? Du kan eie en, du også. Det er der ordene kommer fra. Du skal elske at barn finner slike dalfører, og du skal bli med dit når de peker, for der finnes det så mye du kanskje ikke så.

Det var nok med bøkene og radioen alt begynte. Det var det egentlige nullpunktet. Jeg tror jeg fikk min første bibliotekpurring som sjuåring, da hadde jeg lest en bok om en opptrekkselefant om igjen og om igjen. Jeg kan fortsatt huske kanossagangen til biblioteket med den fillete boken. Siden den gangen var jeg ustoppelig. Jeg husker min første tur til et bibliotek i en større by et sted i Norge der de til og med hadde dedikerte plastposer til bøker man lånte! Jeg tror, men er ikke sikker på, at det stod «Det er bedre å vite, ellers vet man aldri» på de hvite plastposene. Og jeg lånte og leste, bar og stablet. Det var bøker i alle varianter, fra Jules Vernes spektakulære ballongferder, jeg drømte meg inn i Fridtjof Nansens lugar på «Fram» og jeg lengtet etter heder og berømmelse gjennom skumle netter der Hardy-guttene snek seg fram og oppklarte kriminalgåter. Hele tiden alle disse bildene i hodet. En konstant strøm av filmruller som kjørte i økende fart bak øynene.

Senere fantaserte jeg om kyssene og brystene til Hamsuns Victoria. Jeg levde meg inn i livet bak piggtrådene i «Og tok de enn vårt liv», og jeg skulle bli meteorolog gjennom alle bøker om skyer, stormer og hav. I en periode lånte jeg bare atlas. Jeg lå på stuegulvet og trakk opp reiseruter gjennom Amazonas-jungelen inn til Mato Grosso, og jeg luftet tanken i guttegjengen om å skrape sammen lommepenger til balsatømmer. Den dag i dag kan du sikkert finne et bortglemt verdensatlas i et bybibliotek et sted i Norge med linjalstreker tvers gjennom Brasil. Side om side med alle bøkene om flyteknikk lå Hans Hansens «Vil du se min smukke navle?» Og jeg har fortsatt ikke kommet til Roald Dahl, der voksenverdenen gled sammen med barnas.

Men det var mer i denne dalen. Det var radioen. Den dag i dag husker jeg alle hørespill fra 1975 til langt ut på 2000-tallet på rams: den dypt skumle vignettmusikken til «I trifidenes dager», hørespillet om de morderiske plantene som ville overta jorden, eller hva med «Jernvognen», romanen signert Stein Riverton fra 1909 som ble innspilt blant mørkets fyrster i radioteater-studioet i NRK i 1981 og fikk meg til å krype sammen av skrekk på høylys dag?  Og alle programlederne i Lørdagsbarnetimen, som snakket rett til meg tvers gjennom lukt av høst og vinterkulde – jeg husker at jeg en gang i voksen alder snakket med Frank Nordli på telefon, og stemmen i andre enden satte meg tilbake til lukt av risengrynsgrøt og grønnsåpevasket lørdagsrent. Det var magisk. Og da Astrid Sommer leste om Brødrene Løvehjerte kunne jeg kjenne hvordan mosen på slettene i Nangijala føltes mot håndflatene. Denne dalen rommet også drømmer om å skape noe som var mitt eget. Jeg lagde mitt eget landskap formet etter «Sommeren på Mirabell-øya». Mange av dere har sikkert gjort det samme.

Jeg husker både med sorg og glede at jeg stort sett fikk være i fred i denne hemmelige dalen. Noen har aldri fått se slike hemmelige daler, andre vil helst glemme dem og bli voksne. Noen av disse dalene er jevnet med jorden og har blitt høyhastighetsmotorveier av kunnskap der stans er forbudt, og den som står i veikanten på jakt etter Mirabell-øya risikerer å bli kjørt ihjel uten at noen har sett hva som skjedde. Men i mange, mange av oss lever disse dalene av fantasi, innlevelse og utforskertrang i beste velgående. Det viser seg ikke minst her i bloggeland.

Vi lever i et land og en del av verden der ytringsfriheten puster. Alle borgere av et fritt land burde benytte seg av det, og oppmuntre til at ytringsfriheten består og fortsatt kan puste. Bloggverdenen har de siste årene gått foran med gode eksempler på riktig bruk av ytringsfriheten, og mangfoldet av norske bloggere er omfattende. Mange av bloggene utgjør et utrolig viktig bidrag til kulturlivet. Tidsvis er vi også dagsordensettende. Vi her ute ønsker at det skal fortsette slik.

Den institusjonaliserte retten til og bæretillatelse på ytringer om hva som er vakkert eller stygt, rett eller galt, eksisterer ikke mer. Det er ikke lenger slik at journalister bestemmer hvilke bøker og filmer som er kvalitet, psykologer besitter ikke lenger hele sannheten om hva som er bra for hodet ditt, prester har ikke enerett på moral, og politikere har ikke blankofullmakter, ikke engang i fire år. Nettet har skylden. Jeg tror at hele denne demokratiseringen kommer oss alle til gode. Ikke minst fremmer det mot til mangfold og et ekstremt levende kulturliv.

Å være din egen redaktør er gøy, men det gir de også en rekke plikter. I denne bloggen har jeg nulltoleranse for rasistiske ytringer eller kommentarer som overskrider norske lover som regulerer personvern. Men jeg deler også ut rettigheter: du kan fritt hente stoff herfra, kreditér gjerne, og del det videre. Det er derfor vi er her: For å dele.

Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

{ 47 kommentarer… Les eller gå til kommentarskjemaet og skriv }

Cath april 22, 2009

Jeg har alltid vært fan av de som skriver av yrket, og som kan uttrykke seg så etterettelig. Det jeg nettopp synes er så kult med deg, er at du er journalist, og du BLOGGER! YAYYYY! Hvorfor gjør ikke flere det?!

Når andre gode blogger forsvinner, er det godt at vi har flere dyktige skribenter igjen. Og måtte du bli her leeeeeenge! Lenge leve blogge- Jakob! ;)

Svar

Jakob Arvola april 23, 2009

Kjære Cath,
Dette ble jeg veldig glad for å lese.

Svar

Hverdagsmirakelet april 28, 2009

Takk.
Takk for at ordene dine hentet tilbake gammel, nesten glemt magi. Som elev skriver jeg det jeg må skrive, og det ødelegger.
Du gir meg lyst til å skrive for min egen del, skrive akkurat hva jeg vil, til å fange stemingen rundt meg og i drømmer.
Takk.

Svar

Jakob Arvola april 29, 2009

Ta for deg akkurat det du ønsker. Kjør på. Ingen vits i å vente!

Svar

Tonje mai 10, 2009

Du skriver som sagt, utrolig bra. Måten du skriver på får meg til å lese absolutt alt av det du skriver.

Jeg er enig i det du har skrevet om bloggere. Bloggverden har vært dritviktig for meg og min skrivende utvikling, å få tilbakemelding og så videre fra andre mennesker er kjempeviktig for å kunne bli bedre og utvikle seg til å bli bedre.

:)

Svar

Bente september 6, 2009

Vil bare gratulere med lekker design på sidene! Stilrent og innbydende har det blitt :)

Svar

Jakob Arvola september 6, 2009

Takk skal du ha – lyst skal det være!

Svar

gneis september 6, 2009

Man finner alltid veien tilbake til dalen, om man går seg bort… Ikke sant?

Svar

Jakob Arvola september 6, 2009

Ja, gneis, Stol på den følelsen.

Svar

Pål Hivand september 9, 2009

Ja, Jakob – det er en vakker blogg du har fått deg.

Svar

Alt godt september 13, 2009

Eit minne kom til meg; Tordivelen flyg i skyminga. Det gjekk og som høyrespel, og eg vart sugd inn i det, skipla av spenninga og pirra av all kunnskapen som låg samla der, om Egypt, om skarabéar og insekt.

Då eg var 22 og budde på hybel i Oslo kom søskenbarnet mitt som då var tolv til meg på sommarbesøk, og eg las den boka høgt til henne. Kvar kveld lagde vi oss semulegrynsgraut med sukker på og smørauge, og så fortsette forteljinga om Annika, David og Jonas. Varme oslo-kveldar, kino først, og så heim til hybelen i Bygdøy Allé for å lese vidare. Det var gode kveldar.

Svar

Jakob Arvola september 14, 2009

Pål: Du er en svært kvalifisert leser for meg. Takk.
Alt godt: Jeg har ekstremminner til det hørespillet. Til langt utpå åttitallet var det så skummelt at det nesten ikke var til å holde ut. Lydeffektene (Emelies stemme), stemningen i krypten, og så Julias mystiske telefonsamtaler. Alt var helt rått. Merkelig at den ikke er filmatisert. Fin stemningsskildring av hvordan dere hadde det den gangen!

Svar

Grete september 28, 2009

Jeg har vært innom her og lest, noen ganger mer eller mindre sporbart. Nå vet jeg hvor jeg skal gå når jeg skal kose meg, når jeg skal la tankene og fantasiene få leve videre, når jeg skal nyte vakre og overraskende tekster.

Jeg skulle bare si at jeg i denne dalen har funnet favorittbloggen min..

Svar

Jakob Arvola september 28, 2009

Velkommen hit, Grete. Fint at det faller i smak!

Svar

Maria oktober 5, 2009

«Det er derfor vi er her: For å dele.»

Det er akkurat slik det er; vi deler og blir bedre av det vi får til sammen.

«Jakob Arvola» Et fantastisk navn. Bare navnet gir meg lyst til å ta et dypdykk i tekstene dine.

*med tærne 1 centimeter utenfor, krøllet rundt kanten – klar for stup*

Svar

Maya oktober 28, 2009

Ja, jeg kan også huske din fascinasjon for radioens hørespill… det var en hellig stund for deg, og nåde den som våget å bruke ord da – for da var det ordene som kom fra radioen som stod i maktens tegn!
Morsomt å tenke tilbake til nå, når man koser seg gjennom ordene du tar i bruk i din blogg… Tusen takk for at du deler, Jakob – det er til stor glede! :-)

Svar

anniken desember 8, 2009

Så glad jeg er for at jeg plutselig, uten at jeg helt vet hvordan, havnet inne på bloggen din. Neppe tilfeldig, sier nå jeg, for dette var fin lesning! Så nå har du fått deg en ny fast leser. Håper forøvrig alt står bra til oppe i nord!

Hilsen anniken (eks-finnmarkenjournalist)

Svar

Jakob Arvola desember 9, 2009

Maya: Ja, jeg husker det veldig godt :-)
anniken: Så fint å se deg her! og du har en flott blogg, jeg legger deg opp som lenke hos meg!

Svar

Anon desember 24, 2009

Artig å se at du er for ytringsfrihet. Fordi det er et standpunkt som desverre er sjeldent blandt de som skriver mye.
Opphavsrettighet og inntekter er viktigere enn personvern og ytringsfrihet.

(010010010 010001001) oisann, der står hvis det første ordet i boken Samarillion, digitalt i 0erre og 1ere på netsiden din.

Du skriver så mye bra kommentarer, jeg håper jeg har klart å inspirere deg til å kanskje skrive noe om hele problemene med intelektuell eiendom, overvåkning og forskjellen på fysiske gjenstander, tanker, ideer og tall.

Svar

Gry februar 22, 2010

Jakob,

du skriver godt!!! Jeg vil lese mer.

Hilsen Gry

Svar

Jakob Arvola februar 23, 2010

Anon: Takk. Nei, og ytringsfrihet er ingen selvsagt rettighet, viser jo en stadig tilbakevendene verdenshistorie.
Gry: Det skal du få! Velkommen!

Svar

Siri mars 1, 2010

Tekstene om dødssyndene er virkelig gripende.
Takk!

Svar

MT august 16, 2010

Kom innom bloggen din etter tips frå Silje i Den afrikanske farmen.Ho veit at eg vil lese gode tekstar:)

Eg er ein lesar,sidan eg var lita jente.Ei verd ein kunne vere i,innta,drøyme og gøyme seg i.Ein dal eg aldri har forlatt.
Då eg oppdaga bloggverda fann eg skribentar som berørte bivarande hjertestrenga,som gav gjenklang i eiga sinn,som opna latterdøra på vidt gap,som skapte undring,men òg oppgittheit.Skribentar med ein bodskap ,andre med fjas og tull.

Eg gler meg på å bli kjend med dine ord.
Mvh Marie

Svar

Rolf september 17, 2010

Her har du laga deg et lite smykkeskrin av en blogg, Jakob. Virkelig en fornøyelse å kose seg gjennom…og jeg er ikke halvveis. Dette blir en flott plass for meg å følge deg videre på. Regner faktisk med at jeg finner enda flere perler her når du har lagt igjen nøkkelkortet i Vadsø og kan ytre deg fritt.

Mvh Rolf

Svar

Jakob Arvola september 17, 2010

Takk, Rolf, jeg kommer til å savne hver eneste en av dere. Takk selv, for all inspirasjon, jeg er deg og dere evig takknemlig!

Svar

Bård Wormdal januar 2, 2011

Dypest ned og et godt stykke ned i Jakobselvdalen er det mørkt, nå veldig mørkt. Det er svart skog. Sneen er også nesten svart. Himmelen holder jeg på å få i hodet. Men jeg hører ei ugle, ja, ei ugle. Den har en rar lyd. Alle som vil kan høre den lyden. Godt nyttår!

Svar

Jakob Arvola januar 2, 2011

Et riktig godt nytt år til deg, Bård, sees!

Svar

Terje Bartholsen januar 4, 2011

Helt tilfeldig gjennom ei bisetning på nrkbeta ble jeg overrasket over nyheten om at du hadde skiftet spor. Og hvilket nytt spor. Leseglede og varme toner kom helt uventet min vei denne iskalde januarettermiddagen et sted i den landsdelen vi begge kjenner så godt. Dette var stas – fortsett Jakob!

Svar

Jakob Arvola januar 6, 2011

Det er en glede å ha deg som leser, Terje!

Svar

Tage Stabell-Kulø januar 29, 2011

En litt grå lørdag formiddag sløses bort med retningsløs surfing. Men jeg belønnes; kanskje er det et tegn på at jeg sløser for lite med tiden? Uansett – jeg fant «deg» og har hatt en fin time her på kontoret. Mer kan man vel ikke be om.

Svar

Jakob Arvola januar 29, 2011

Og jeg er meget takknemlig for nye lesere, Tage!

Svar

Carl H. Berge februar 6, 2011

Utrolig enig med deg her. Det skal ikke legges skjul på at internett tar med seg mye negatvit og ødeleggende, men også en haug med positive ting. Deling. Jeg liker ordet. Den oppvoksende genereasjon er en delingsgenerasjon.
Denne bloggen har min respekt, det skal du vite.
mvh,
Calleclown.com

Svar

Elin Severinsen mars 26, 2011

Jeg blir så glad, ja føler meg helt perfekt, lever… Leser bloggen din og har stor glede av den, blir liksom inspirert til å bare fortsette i det uendelige.
Får ikke gjort annet enn å lese, lytte. Arbeid er plutselig ikke nødvendig lenger.

Din blogg gir meg mot, kraft og skrivekløe. Dette er veldig bra Jakob! Keep up, never stop!

Svar

Kirsten juli 20, 2011

Det du skriver her, kjenner jeg meg veldig igjen i:

«Jeg husker både med sorg og glede at jeg stort sett fikk være i fred i denne hemmelige dalen. Noen har aldri fått se slike hemmelige daler, andre vil helst glemme dem og bli voksne. »

Jeg leste og leste og leste som barn – særlig i alderen 9-14, var en hyppig gjest på bibliotekfilialen ved skolen, og leste vel det meste jeg fikk lov til der. Husker at jeg var for ung til å få låne voksenbøker. Men jeg kjente ingen som delte min interesse for bøker, og jeg var nok sett på som en særing.

En gang i mattetimen i 5. klasse hadde vi om statistikk, og vi skulle lage søylediagram over hvor mange bøker vi hadde hjemme. Kategoriene var helt bak mål, husker jeg – den største kategorien var vel på 25-30 bøker. Vi hadde jo så mange bøker hjemme at de var umulige å telle – bare jeg hadde vel langt over 50 bøker…

Jeg sluttet å lese bøker i en periode i 20-årene, men fant igjen lysten da jeg rundet 30 år. Og nå leser jeg mye igjen – gleder meg over å få innblikk i andres historier og levemåter, beskrivelser og spennende mysterier. Og ikke minst – jeg gjør det jeg kan for at mine tre barn også skal finne SIN dal med leseopplevelser og lesegleder, og jeg tror jeg lykkes.

Bloggen din har jeg helt nylig oppdaget – jeg vil følge med på hva du skriver!

Svar

Geir Kristoffersen april 26, 2012

Hei Jakob!
Bra blogg, og god isnpirasjon!
Har nettopp kastet meg på blogging, og føler jeg har mye å lære, så derfor ser jeg meg litt rundt i bloggverden.
Blir nok å være fast leser av din blogg, for dette var spennende.

Svar

Jakob Arvola april 26, 2012

Hei, Geir, og velkommen hit! Deg skal jeg følge!
beste hilsen Jakob

Svar

stian søvik juni 9, 2012

Hvis du husker lørdagsbarnetimene på 80 tallet, kan du kanskje hjelpe meg med en sak som har plaget meg lenge. Introen til hørespillet var Vivaldis piccolo consert i c moll. Handlingen var om noen barn som flyktet opp i fjellene pga en flom/storm. Kan du hjelpe en 40 åring så han får fred?

Svar

Jakob Arvola juni 9, 2012

Hei, stian!
Det kan jeg: Hørespillet du tenker på er «Da orkanen kom», spilt inn i 1974, med regi av Per Christensen, som også hadde regi på «Tordivelen flyr i skumringen», 1979, senere kåret til Norges beste barnehørespill.
Her er begge:
http://nrkbutikken.no/digital-lydbok/da-orkanen-kom
http://nrkbutikken.no/lydbok/tordivelen-flyr-i-skumringen
Lørdagsfred i huset nå? :-)

Svar

Anders Joergensen juli 12, 2012

Hei. Dette var en veldig god og fin blogg. Gleder meg vilt til aa komme hjem til min egen maskin for aa lese mer. Samtidig haaper jeg du kan avlegge bloggen min for et besoek?

Svar

Jakob Arvola juli 12, 2012

Hei, Anders, mange takk, jeg skal lese deg.

Svar

Janne august 8, 2012

Du er bare et par år yngre enn meg, og så husker du så uendelig mye bedre!

Tusen takk for at du skriver. Du skriver sånn at vi andre kan hente frem de gamle minnene, at vi kan våkne opp og se oss omkring, at vi kan lytte. Det er godt!

Svar

Rockekokk september 11, 2012

Når jeg leser det du skriver tenker jeg at det er sånn jeg skulle ønske jeg kunne skrive. Sånn jeg drømte om å skrive da jeg slukte bøker som liten.
Jeg kommer til å følge deg!

Svar

Jakob Arvola september 12, 2012

Hei, Janne og Rockekokk!
Fine ord å få på høsten. Aldri for sent, er det, å ta opp lesing og fri tankevandring.

Svar

jasminka mars 11, 2013

Så glad jeg fant deg.
Tekst og tanker.
Du gjør min verden til et litt bedre sted å være.
Tusen takk :-)

Svar

Gøril juni 11, 2013

Ja, her var det leselykke i fleng! Gleder meg til et dypdykk i bloggen din!
-Gøril-

Svar

Jakob Arvola juni 12, 2013

Tusen takk, og velkommen hit!

Svar

Kjersti november 23, 2013

Jeg er også en sånn skriver som MÅ skrive. Det være seg på 140 tegn eller 190 sider. Fikk for første gang lyst til å starte blogg etter å ha lest denne. Moro! : )

Svar

Skriv en kommentar