De sju dydene, fjerde del av sju selvstendige fabelfortellinger.

Måneden etter.
– Åttifire femti. Med kort?
– Med kort, ja. Åja, er det deg, Vidar? Du fikk jobben her på Narvesen? Supert. Skal vi se.
– Kode og klar.
– Kode og klar, ja. Du trives her?
– Kortet er avvist, står det.
– Neei. Gjør det? Jeg kan prøve igjen.
– Kode og klar.
– Skal vi se, Vidar, skal vi se. Sånn.
– Kortet er fortsatt avvist.
– Men faen. Hva slags dato er det i dag?
– Tiende.
– Faen. Jeg trodde lønna skulle ha… Jaja, jeg…
– Dere andre kan ta neste kasse.
– Vidar, jeg… Er det mulig å skrive opp og komme i morgen?
– Det har jeg dessverre ikke lov til.
– Nei. Nei, selvsagt. Ja, da må jeg bare…
– Du kan låne av meg.
– Vidar, du… du har jo…
– Deltidsjobb, ja.
– Takk. Du, kan du stikke oppom kontoret i morgen, så… ja, så…
– Du sa vel desember?
– Ja. Men kanskje du vil komme nå. Takk, Vidar.

Kontrapunkt: Dødssynden hovmod.