Klagesang fra flygerhold

Kontrastenes tirsdagsreise, andre del, Gardermoen, utenlandsavgangen, klokken 1506. Det er svært god tid til langsomme tankerekker på flyplasser. Jeg har tenkt litt mer over dette med å være turist i eget liv. Og jeg har kommet til at man må være påpasselig med å skilte nye veier etter utbedringsarbeid og restaureringsprosjekter.

Gardermoen er antakelig sommerferie-trøtt i dag. Det verste rushet er over, og bak skranker og luker kan det virke som om en og annen trenger en pust i bakken. Jeg kan godt forstå dem. Her har de stått og sittet, antakelig mange av dem sommeren tvers gjennom, med fare for svineinfluensa og trusler om søksmål ved forsinkelser, grinete unger med sjokoladetrut som sikler på disken, eldre herrer som ikke vet hvor de skal, og tyskere som ikke vet hva de vil.

Og så er de disse to værsyke flygerne. Jeg spiser mitt rekesmørbrød i taushet mens de står for snakkingen seg imellom. De er så inni helvete trøtte av været. De er midt i femtiårene og godt over halvveis i sin avslutningsprosedyre i saken Flygere vs Sommer 09.
– Sommeren har vært noe inni hælvete, hælvete drit, sier SAS og får samtykkende nikk fra uniformslua tvers over bordet.
– Ja, jeg gav opp, jeg, svarer Norwegian.
– Det slo aldri feil, fortsetter SAS, – hver gang jeg forlot cockpit, bøtta det ned. Man skulle faen ta meg bare blitt på jobb.

Jeg spiser mitt rekesmørbrød i stillhet, og ser for meg synet: tusenvis av flygere som nekter å komme ut av cockpit fordi det regner ute. De vil heller sitte inne og leke med spaken sin og fly litt hit og dit.

Det er bare én ting jeg ikke får til å stemme. Begge to er brune som loff stekt fem minutter for mye på vamluft. Og de er visst fra Drøbak. I alle fall snakker de mye om Drøbak. Dersom alle i Drøbak er så brune, må man sette opp egne værstatistikker for nettopp Drøbak, og holde et øye med den byen, for der er det noe muffens.

Joda, jeg har tenkt mer på dette med å oppdage – og å være turist i eget liv. Og gamle attraksjoner må jo pusses opp. Hva om man satte opp skilt? «Pølsebod stengt, gourmetrestaurant åpner medio oktober

Men nå må tøyse-Jakob snart gå til utgangen. SK839 er i rute, så dagen er langt fra slutt. Langt derifra.

Fare, fare sjømann

Kontrastenes tirsdagsreise, første del, Varangerfjorden/Kirkenes, klokken 10. Snart er hun her, snart er hun der. Skummende om baugen, full fart mot nye østavinder og forhåpningsfulle rabbagaster. Hun legger seg mykt over på siden, hurtigruteskipet MS «Finnmarken», og når hun tuter, så er det nesten med stemmen lånt av en gutt i starten av tenårene: sprukkent, tostemt, finstemt mot nye havner: Her kommer jeg. Jeg tenkte på en sak, i natt da jeg drakk min siste kopp kaffe på trappen før leggetid og tok inn den rå luften av høst: At det går an å se ting for første gang-  mange ganger.  Dypsindig kunne jeg vel også snakket noe om nødvendigheten av å være turist i sitt eget liv noen ganger: Jasså, dette har jeg ikke sett før – så spennende!

Hvis SAS rute SK4473 har pusset vingene sine, kommer neste tankerekke fra Gardermoen senere i dag. Og det stanser ikke der.