Barmhjertighet

De sju dyder, første del av sju selvstendige fabelfortellinger.

To år senere.
Det ligger et stetoskop sammenrullet på skrivebordet. Kvinnen er nesten blåaktig blek i ansiktet, legen har reist seg og står med ryggen til henne. Det er snøbyger fra vest.
– Hvordan vet du dette, Ove?
– Fordi jeg har snoket i journalen hans. Men han vet det ikke selv enda. Systemet har ikke rukket å sende ut beskjed. Men jeg tenkte at du kunne ha nytte av å vite det.
– Ove. Du og jeg… vi… Det gikk jo ikke lenger.
– Nei, det gikk ikke lenger.
– Jeg har så lyst til å si deg at…
– Jeg vil ikke snakke om det.
Han snur seg fra snøbygene, setter seg ved pulten og noterer på en blokk.
– Når hadde dere sex sist?
– Det er en stund siden. Ove, jeg…
– Hvor lenge?
– Fire måneder.
– Da er du frisk. Han var her selv og tok testen etter en tjenestereise til Chile for tre måneder siden.
– Herregud. Herregud.
– Jeg vil bare for sikkerhets skyld be deg teste deg. Som jeg sa er det fullt mulig å leve i et forhold der partneren har hiv.
– Når får han selv vite det?
Legen kikker på skjermen og henter opp en kalender.
– Onsdag neste uke.
– Ove. Jeg elsket deg alltid.
– Disse brosjyrene gir deg et innblikk i de ulike stadiene i sykdommen.
– Ove.
– Jeg setter opp time på laboratoriet for deg i morgen.

Kontrapunkt: Dødssynden grådighet.

Opp med hendene, det er fra Arbeiderpartiet!

Har De tatt på Dem selv i det siste? Arbeiderpartiet ser Dem! Jeg fant heftet på et antikvariat i Oslo. Det er opprinnelig skrevet av dr. med. Max Hodann, oversatt til norsk av stud.filol. Halvard Manthey Lange og stud. med. Sven Oftedal. Og, av alle ting: Utgitt av Det Norske Arbeiderpartis Forlag i 1929. Og det står svart på hvitt: Bli ferdig med det. Først som sist.

Det er kanskje litt urettferdig, men jeg kom på tanken om det jeg hadde i bokhyllen da jeg leste nettidsskriftet Ungdom & Medier i dag. Der går prosjektleder Jarle Haugland til frontalangrep mot NRK-programmet Juntafil, som sist lørdag la opp trekantsex som tema. Han mener at NRK gir skadelige sexråd, og advarer mot å signalisere at sex er noe man eksperimenterer med. Det som er synd, er at det ikke er mulig å diskutere saken på nettstedets egen artikkel. Derfor inviterte jeg Jarle hit til bloggen for å kommentere og utdype, noe han sa seg villig til.

Jeg er ikke enig med deg i at NRKs Juntafil opptrer uansvarlig, Jarle, men jeg synes tankene dine er verdt en utdyping, og ikke minst høre mine egne leseres mening. For det er vel neppe tvil om at holdningene våre har utviklet seg noe siden selveste Arbeiderpartiet definerte hva som var synd i sengen?

Verre er det ikke

Upretensiøst dikt om lukt

Når du byr meg til tango
da lukter du mango,
det er din signatur når en kveld går mot natt.
Bekymret for svette?
Nei, kjære, husk dette:
at alt det du lukter
gir meg spader og fnatt!

De sitter betuttet
på lukt-instituttet
og koker parfymer som skal tiltrekke meg.
Jeg gir herved svaret:
det er faktisk bare
å lage en lukt som ligner på deg!

I morgon, i morgon, men ikkje i dag

– Det skal bli godt å få helgerent hus. Husket du å kjøpe støvsugerposer?
– Faen. Jeg visste jo at det var et eller annet jeg hadde glemt.
– Da fikser vi det i morgen.
– Puh. Ja. Hva gjør du?
– Oi. Jeg kom visst plutselig til å kaste bh’en min på gulvet. Se, så rotete det ble.
– Oi.
– Oi. Hva burde vi gjøre nå?
– Jeg synes kanskje vi burde gå og rote på badet.
– Helgevask i morgen istedet?
– Helgevask i morgen istedet.

Muligheter ved frokostbord

– Man leser her i avisen, sier hun og åpner opp for innsyn i nakken, – at mange her til lands føler denne såkalte tidsklemma som ødeleggende for intimiteten.
– Det var da unødig kronglete og forretningsmessig sagt, la meg gjette hvilken avis som formulerer seg slik, er det Dagens Næringsliv? svarer han, strekker seg etter et knekkebrød og benytter seg av innsynsretten.
– Ganske riktig, sier hun, legger avisen fra seg og finner beinet hans under bordet, det høyre beinet som han alltid strekker fram når hun har blafret med sine intensjoner.
– Det ser ut til at det blir trafikkaos i dag. Det er frost, svarer han og slikker på teskjeen med nypemarmelade.
– Du eller jeg?
– Min tur, sier han og griper telefonen. Hun har allerede reist seg, samlet håret i nakken og lukter morgensvette, den typen morgensvette som hun vet at han blir aldeles gal av. En sentralbordstemme svarer i telefonen. Han legger stemmen i et kontrollert leie.
– God morgen. Jeg skal bare si ifra at jeg sitter fast i trafikken. Nei. Ja. Nei. Ja. Kommer om en time. Akkurat der, ja. Oi. Hva? Jeg sa at jeg kommer om en time. Sånn cirka. Det er visst omkjøring i dag, kjennes det ut som. Ser det ut som, mener jeg.

Ubuden gjest, eller kanskje ikke

Hun så med én gang at noen hadde vært inne i stua hennes. Det brant i ovnen, og det lå et svakt spor av sigarettrøyk i lufta. Hvor hadde han vært? På kjøkkenet stod det en kaffekopp på benken, den var halvtømt og fortsatt lunken. Hva hadde han tenkt på mens han stod der ved kjøkkenbenken og drakk kaffe? Maken til frekkhet. Låse seg inn på den måten. Drikke kaffe. Late som ingenting. Og kanskje han elsket henne fortsatt? Ta seg til rette slik. For en grenseløs frekkhet, tenkte hun, og kjente duftsporene fra ham helt inn på soverommet.

Hun kikket ut stuevinduet. Snøværet suste rundt hushjørnet og la et grålig slør over byen. Og hun visste at dette kom han til å gjøre igjen. Hun fulgte duftsporet og bestemte seg.