Man kan vel – de fleste av oss – være enige om at fokuset på verdenshavene er nødvendig for tiden. Det holdes store konferanser, seminarer og kongresser, og det nikkes rundt rundebordene: Det er litt viktig nå, å ta vare på havet.
Jeg håper det blir like viktig å ta vare på sitt eget nærmiljø, slik at vi som vil kan vandre stille rundt med kamera, uten å støte på kasserte kjøleskap, frysebokser, bilmotorer og annet som vi nordpå var så kjent for å kaste i fjæra. For det var kulturen vår: hiv i fjæra. Det snakket man aldri om på rundebordskonferanser. 
Men nå, når nordområdene er nasjonal satsing, kunne vi jo ta et oppgjør med vår egen kystkultur? For fjæra var vår egen private søppelplass. Det meste brant godt ved hjelp av noen liter diesel. Og det som ikke brant opp, kunne floa ta. Men det er andre tider nå. Heldigvis.
Turtips: sitt stille på en stein. Tjelden er kommet tilbake.
Tjelden…jeg har aldri tenkt over om det er en trekkfugle eller ikke og måtte selvfølgelig sjekke. For meg er det en «sommerfugl» fra barndommens sommre på landet som jeg har gitt få tanker utover at det kanskje er en av fineste fuglene vi har i fjæra, kontrastfylt og markant i skriket.
I barndommens sommre så kastet vi matsøpla i fjæra og resten ble brent. Jeg tror at kjøleskap og annet skrap av den sorten fort ble gravd ned…sikkert ikke bra det heller.
Mulig det er forkjølelsen som spiller meg et puss men jeg har nord-norsk bølgesus i ørene og det er ikke til å kimse av.
Nei, det er det ikke! Tjelden spankulerer distré der ute blant lydene, og er selv en sommer-lyd, som du sier. Fint å få ord fra deg!