Fredag og en slags vår

Jeg var ute og lette etter våren i dag. Til tider fant jeg den, som for eksempel langs forrevne kanter av en forblåst skjærgård. Over med hurtigruta på morgenkvisten, og tilbake med bil i ettermiddag. Etterhvert ble været så dårlig at hurtigruta ble liggende i Kirkenes – men den kommer seg vel avgårde i løpet av morgendagen, når vinterstormen slipper taket.

For en skikkelig vinterstorm har det vært. Da jeg forlot Kirkenes sentrum på vei hjem, var det som et inferno i hvitt. I sterk kontrast til hvordan det sikkert har vært andre steder i landet.

Tradisjonen tro er helgen en tid for å promotere bloggere her hos meg. Dere kjenner reglene: reklamér fritt og uhemmet for egne eller andres blogger. Finnes det for eksempel noen gode fotoblogger der ute?

Jeg har selv lyst til å reklamere for en fantastisk fin blogg, en prisbelønt skribent: Det er Sigrun, som i bloggen sin åpner for historier om psykisk helsevern, vansker med å være slik man er – men ikke minst vansker med et behandlingsapparat som mer ser ut til å stole på boklig lærdom enn mellommenneskelig erfaring og forståelse. Å lese seg til livsvisdom er en skummel affære, særlig om du påtreffer dem i offentlige etater med ansvar for behandling, oppfølging og med vedtaksrett. Sigrun er mottaker av Prisen til fremme av ytringsfrihet innen psykisk helsevern. I takketalen forteller hun deler av sin historie.

Det er fredag, og nå puster vi. Og mens dere tenker dere om: vi har litt tid til overs, og sender litt pausestoff fra syttitallet. En strek, en kreativ idé – og pauseinnslag på NRK fra før i tiden.

5 tanker om “Fredag og en slags vår

  1. Hjertelig takk!

    Jeg vil gjerne anbefale en blogg, som tematisk er beslektet med min,
    http://supernaiv.blogspot.com
    Bloggeren kaller seg «Supernaiv», fordi: «Eg veit ikkje eg om det og er eit bevis for min omfattande naivitet, men eg har alltid hatt god tru på «systemet».»
    «Supernaiv» laget denne bloggen grunnet kjennskap til to unge kvinner som har opplevd vonde ting i livet.

  2. Jeg vil gjerne fremheve den godeste og flotteste og besteste Buster, som nettopp har vaaknet etter en liten vinterdvale. Samspillet mellom ord og tekster hos ham lar seg knapt beskrive – men han er mer enn vel verdt et besoek. Gjerne hver dag og ellers i helgene… 😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *