Kan du høre historien?

Jeg har lyst til å ta dere med på et eksperiment. Dette er ingen  konkurranse, men en slags stafett. Hvis du lytter til lydkulissen under dette innlegget, helst med headset for å få med deg detaljene, vil du garantert se bilder. I hodet. Hva ser du? Hva slags historie kommer? Hva skjer? Skriv det ned. Jeg selv, som har laget lydkulissen ved hjelp av egeninnsamlede lyder, aner ikke hva dere ser. Og jeg har ingen idé om hva det er jeg har laget. Men det er spennende å få høre ulike historier. Hvem er medvirkende? Hvor er vedkommende på vei? Bruk den tiden dere trenger, dette er ikke noe som haster. Men jo flere historier, jo bedre. Lukk øynene, og lytt.

5 tanker om “Kan du høre historien?

  1. Kult, I am in!

    Først er jeg på et offentlig sted. Det er et sted hvor folk er på reisefot. Gjerne en flyplass, en liten en. For eksempel Tromsø.
    Jeg hører lyden av en som knasker på en gulrot (og det er litt, eller *ganske* irriterende, for en som meg som bare iakttar).
    Han venter på koffertenn sin. Det er stor kø, og mange står og ser på at bagasjen skal droppes. Det tar som vanlig litt tid etter at man er av flyet.

    Så hører jeg en forstyrrende lyd av vann. Som at jeg plutsetlig er på to steder samtidig, eller at noen akkurat har åpnet døra inn til et toalett. Noen må vannlate, mens andre skyller hendene i en vask. Det sildrer i vann.

    Deretter er jeg igjen ute i «hallen». Jeg hører pausemusikk, og mannen har nå henta sin bagasje. Han leter fram en nistepakke, og det risler godt i matpapiret. Han setter til livs et par store brødblingser. han er sulten, og servicen i Norwegian er ikke til å skryte av.

    Personen skal videre med tog, og jeg hører lyden av vogner som går langs skinner, ettersom han har beveget seg mot en ny terminal. Men han skal ikke på dette, men neste tog, så han har god tid. Han må slå ihjel noen timer først. Det er kjedelig, så han vandrer mot en kiosk for å få seg noe lesestoff. Han ender opp med dagens VG: «soldat drept i Afghanstan».

    Vel, det var den histoiren jeg dannet meg til lydfortellingen.

  2. English allowed?

    It’s Sunday morning and I have decided it is time to wash clothes. It had been weeks now, since I last brought my basket of filth to the pay cleaner. I once told Mom I was going to buy my own washing machine, I remember as I listen to my clothes turning inside the big yellow box. I get out an apple from my bag. It is big and green; it represents springtime. The apple is crispy and it makes a churching sound as I take a big bite out of it. I suck on the bite, and sweet juice fills my mouth as the washing machine drains and rinses my clothing. I am sitting by the door, and the sun is tickling my neck through the dusty window. Suddenly, a seemingly busy man kicks the door open. And even more of a sudden, something hits me in the face, and the world explodes.

    It’s dark. My girl friend’s favourite medical soap is playing on the TV. Wait a second, is it really playing? It’s too dark, I can’t tell. No, it’s definitely not on the TV. It’s here. I am in the show. Her favourite doctors are saving lives, as they do every Tuesday on Channel One. They are saving my life, maybe. Everybody is touching me. I see that one of the people dresses in white are talking, but the soap music is playing so loudly, I can’t hear her. We are in a car, driving fast. I am lying down, and they poke me with needles, cover me with blankets, and examine my eyes. They talk. To me, I think. But the music is too loud. It’s all I can hear.

    Then the world goes black again.

  3. Spennende!

    Jeg hører noen gå inne i et stort, folketomt rom, samtidig som de spiser gulrot. Han (ja, for meg er det en han) hører sildrende lyder – er det inne på en slags stor, nesten tom kantine? Få mennesker, ingen prater, noe arbeider i bakgrunnen, en slags maskin. Personen går i alle fall mot døren, åpner den, men han blir truffet av et piano som faller i det han går ut. Ja, det er et piano.
    Personen kommer nesten til bevissthet i det han er på sykehuset. Folk stresser, han blir kjørt rundt på båre, ting skjer som i tåke. Noen driver på med noe i plast, vi hører noen bli ropt opp på speakeren. Han blir kjørt gjennom korridorene, folk snakker over hodet hans. Det eneste som er klart for ham, er «pianoet» (xylofon? Klokkespill?) som spiller.

    Faen, jeg er vokst opp med dramaserier.

  4. Ein gut på rundt ti får ei gulrot av mammaen sin, som står og førebur middagen på kjøkkenet. Han går ut døra med fleksikortet i baklomma, og slenger den etter seg med ein smell. Han vil ut og sjå byen og verda.

    Han tek 20-bussen til Majorstua, før han hoppar på t-banen ned til byen. Han går av på Stortinget stasjon, og høyrer på ein gatemusikant før han tek bussen heim att.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *