– Jeg har savnet deg igjen.
Ordene hennes blafrer sidelengs, akkurat som det mørke håret. Han lener seg mot noen av hårstråene hennes, som stryker langs neseryggen hans.
– Ja, jeg hadde håpet det, svarer han og hører lettelsen i pusten hennes.
– Det finnes en sommerstue, sier hun, og sier at hendene hans er kalde.
– Kommer vi noen gang fram dit? svarer han.
– Jeg forstår ikke dette savnet, sier hun.
– Gardinene, de er tynne og hvite. Jeg skulle så gjerne ha sett deg stå der, foran vinduene, med vått hår, sier han.
– Men du har meg jo her, sier hun.
– Vi blir aldri ferdige med dette, sier han.
– Nei, svarer hun, – og det pussige er jo at vi aldri begynte.

Levende bilder:

[pro-player width=’600′ height=’350′ type=’video’ image=’http://www.jakobarvola.com/wp-content/uploads/2011/01/salterekker.jpg’]http://www.jakobarvola.com/wp-content/uploads/2009/04/sekvens.flv[/pro-player]